onsdag 24. juni 2009

Hesthøe, Hestbrepigger og Trollsteinhøe

Skrevet av Sondre

Natt-tur til Hesthøe og Austre Hestbrepigger 24-25. juni

Jeg kom fra Sandvika med buss til Fagernes hvor jeg møtte Morten. Sola stekte på himmelen, og varmen var til å få hodepine av. Vi ønsket derfor å ta førstkommende tur om natten for (1) slippe den ”irriterende” varmen og (2) det er lettere å måle kandidattopper i mørket. Da vi satte av sted klokken 23.30 oppover fra Heimste Lundadalssætri fikk vi øye på en rev som pilte oppover i furuskogen, et prektig syn. Kalenderen viste midtsommer så det ble aldri helt mørkt. I været var det høytrykk og ingen skyer kunne ses på himmelen, så dette lå an til å bli en topp tur! Vi bestemte oss for å følge elven på sør/øst-siden fordi vi var usikre på om sommerbrua lenger oppe var satt opp. Elva var svært stri så den kunne derfor bli vanskelig å krysse. Den stien som er avtegnet på kartet på sørsiden av elva er meget utydelig. Den viste seg et par ganger før den forsvant. Eneste utfordring annet enn litt slåssing blant bjørkekrattet var å krysse Sandgrovi som fosset nedover fjellsiden under Moldulhøe (2044). Vi fant bare ett sted som så greit ut å krysse. Her måtte vi hoppe over elva blant glatte steiner, og mistet man balansen ville vi fått oss en sklitur nedover svabergene der elva rant. Det gikk greit for seg og tallrike gjesp senere hadde vi forsert ura opp til Hesthøe (2021). Dette var den eneste 2k-toppen jeg manglet mellom Lundadalen og Bøverdalen så det smakte godt.

Soloppgangen i øst var utrolig vakker og det ga et rosa lys over Jotunheimen og Hestbrepiggene. Slike opplevelser gjør sterke inntrykk på en toppoman tinderangler. Vi målte kandidaten øst for hovedtoppen, men det som var dritt var at vi hadde glemt spade. Det lå nemlig en del hard snø på sadelen til denne kandidattoppen. Så etter en stund med slitsom graving med føttene fant vi fast grunn. Toppen er veldig usikker, men ganske sikkert ingen pf10-topp. Med laseren fikk vi 9,6-9,8 pf. Ned fra Hesthøe og over Storberka mot Heksete var det mye småråtten snø som enda ikke er smeltet bort. Begge hadde med truger, men Morten slet noe voldsomt med sine. Enten er det teknikken han hadde problemer med eller så er trugene feilmontert. Til slutt stod vi på toppen av Heksete, en topp som det har vært mye diskusjon om har 10 pf eller ikke. Med GPS-måling fikk ingen av oss mer enn 8 pf så den er nok bare å glemme. Men så stakk vi bort på en kandidat jeg hadde lagt merke til på min tur over Hestbrepiggane i april (http://tinderanglerne.blogspot.com/2009/04/lomseggje-og-hestbreapiggane.html). Den ligger mellom Midtre og Austre Hestbreapiggen. Etter krevende målearbeid ble resultatet at denne har 11 pf!! Så alle 10pf-samlere som er usikre på om de har besteget denne toppen, må de tilbake til denne her.

Returen over Storberka og ned til Lundadalen tok sin tid, særlig for Morten som hadde gitt opp trugene og gikk på føttene med hyppige gjennomtråkk. Nede i Lundadalen var det idyllisk. Grønn lyng, turkis breelv og hvite tinder er en uslåelig kombinasjon når det gjelder natur. Vi tok en 45 minutter lang lur i lyngen som var veldig behagelig. Sommerbrua var for øvrig satt opp så vi fulgte hovedstien tilbake til bilen. Klokken var nå 13, og etter en lang natt gjorde det seg godt med en 3-timers siesta ved Lom. Resten av torsdagen brukte vi til å klatre litt i Tronoberget klatrefelt, spise Lom-burgeren, ta et bad ved Lemonsjø og slå opp teltet i et myggfylt område ved Randsverk.

Trollsteinhøene+”Vesletrollet” 26. juni

(se også: http://fjellforum.net/viewtopic.php?t=17061)

Vekkerklokka ringte klokken 03.00. Morten nektet å våkne så alarmen gjentok seg flere ganger. Det var faktisk ganske kaldt og fuktig denne morgenen, men været var fortsatt knall. Noe frossen fikk jeg pakket inn teltet og vi duret bilen inn til Bergenuss parkering i Veodalen. Her stod det en del bobiler som SIKKERT hadde planer om noen drøye fjellraid. For å komme til Trollsteinkvelven peilet vi oss først opp mot en diger stein oppe i hallet før vi rundet fjellsiden inn til Kvelven. Morgensola strålte rosa lys på Veotindene, meget vakkert (ja, det er banalt). Den største plagen var de store svermene meg mygg, en kunne ikke ta pauser uten å bli spist levende. Jeg orket dem ikke lenger og økte tempoet oppover ura mot 1996-toppen. Ikke før på 1800 moh stanset jeg og fikk slått i hjel de dumdristige myggene som hadde fulgt etter. Morten lå litt bak så jeg holdt utkikk nedover ura etter ham. Det gikk 10 minutter, 15, så 20 minutter, men ingen Morten å se. Jeg satt fra meg sekken og ruslet et godt stykke nedover helt til jeg fant en snøfonn som begge våre sko hadde forsert. Da har han passert meg ved å gå lenger vest! Jeg holdt tempoet oppover ura og møtte ham ikke før etter 1996-toppen der han satt ved foten av Austre Trollsteinhøe (2090).

På Austre Trollsteinhøe er det 2-3 topper. Jeg stakk oppom alle for å være på den sikre siden. Med en GPS-måling viste det seg at toppen lengst vest var den høyeste selv om det sier seg selv om en er der i klarvær. Fra toppen kunne vi skue bort på Vesletrollet. En kandidattopp som ligger på Store Trollsteinhøes nordrygg. Dette er dagens hovedmål, å få lasermålt denne toppen. Spennende skulle det bli. Vi gikk langs nordstupet på Store Trollsteinhøe (2201) hvor det lå en diger skavl vi måtte holde avstand til. Deretter satte fulgte vi nordryggen ned til Vesletrolles sadel. Litt klyving måtte til for å komme helt ned dit, men det gikk fint for seg. Morten hadde vært her før med Lena (http://fjellforum.net/viewtopic.php?t=9178 ) i juli 2007. De brukte sikring opp til toppen den gang, noe vi hadde med oss i dag også. Men toppen så i grunn ikke så vanskelig ut, noe Morten mente å huske at det heller ikke var. Jeg tok på meg svasko for sikkerhetsskyld og hadde med et tau (for å ta en evt. rappell) oppover. Først måtte man over en liten og småløs egg før det ble litt klatring. Alle tak måtte prøves for glipper man her faller man langt. Det var faktisk veldig enkelt, og med en del rydding av løse blokker fikk vi laget nærmest en trapp til topps. Ikke mer enn grad 2-2+ klatring, i grenseland mellom gul og rød trekant. Blir det rød så er det fordi toppen er ganske utsatt. Begge to kom både opp og ned fra Vesletrollet uten tau. Men dessverre viste laseren bare pf 9 på denne toppen. Synd, fordi denne toppen er veldig artig, og fortjener å bli godkjent syntes begge. Det kan faktisk tenkes at den kan godkjennes. For mellom Trollsteinhøe og Vesletrollet ligger det en veldig smal sprekk som er ca. 3 meter dyp. Om man mener at denne sprekken gjør sitt til at toppen har pf 12 så bør man gå på denne toppen. Det er en vanskelig problemstilling om toppen skal godkjennes… Morten fulgte meg opp til Store Trollsteinhøe før han gikk strake veien tilbake til bilen. Jeg derimot gikk videre over Søre Trollsteinhøe (2161) og Gråhøe (2154) før jeg karet meg ned ura til Svartholsglupen. Herfra var det en endeløs marsj gjennom ur, lyng, snø og myr over Trollsteinkvolvens vidde. Likevel er dette område fantastisk og ganske folketomt. Faktisk møtte jeg på en person i nærheten Trollsteintjønne (1711), lurer på hva han hadde for planer?

Jeg krysset Bergenussa der elva begynte ned en kløft, deretter gikk jeg ned mot Bergenusstjønne og fulgte grusveien bort til parkeringsplassen der Morten hadde ventet i nesten 1 ½ timer! Turen vår ble avsluttet med en Peppes Pizza og et herlig bad i Heggefjorden.

Takk for turen Morten!

Turdata:

Hesthøe og Hestbreapigger:

13t 15min
33,5 km
1955 høydemetre
1 (ny) topp > 2000 moh

Trollsteinhøe:

10t 30min
26 km
1675 høydemetre
4 topper > 2000 moh (+Vesletrollet)

Elva Skjøli buldrer under brua ved Heimste Lundadalssætri


Nydelig soloppgang på Hesthøe (2021)


Kandidattoppen øst for Hesthøe


Panorama fra Hesthøe. Billedlink: http://fjellforum.net/download.php?id=18260


Over Storberka mot Heksete. Bak ses Hestedalshøgde (2o91)


Snart oppe ved Heksete (2105) som ikke er noen pf10-topp


Utsikt innover Leirdalen i Jotunheimen


Den "nye" toppen mellom Midtre og Austre Hestbreapiggen. Hva med å kalle den Hestbreahøe?


Vakkert ved Ytste Lundadalssætri


Vårflom i Lundadalen


Utsikt innover Veodalen en junimorgen


Morten på vei innover Trollsteinkvelven med Trollsteinhøe bak


Austre og Store Trollsteinhøe. Vesletrollet er den taggen bak til høyre


Fra Austre Trollsteinhøe (2090) med utsikt mot Glittertinden (2464) og Grotbrean


Tidligere bilde av Vesletrollet 7. juli 2007 (Foto: Morten Helgesen)


Meg på Vesletrollet, synd at den antakeligvis ikke er en pf10-topp. (Foto: Morten Helgesen)


Panorama fra Vesletrollet. Billdelink: http://fjellforum.net/download.php?id=18259


På Store Trollsteinhøe (2201)


Mot Galdhøpiggenområdet sett fra St. Trollsteinhøe


Trollsteintjønne og Grotbrean sett fra Gråhøe (2154)


Idyll i Trollsteinkvelven. Bak stikker Grotbreahesten, Trollstein-Rundhøe og Svartholshøe opp


Utsikt mot Nautgardstindområdet fra Trollsteinkvelven


Sommeren er kommet til Veodalen. Bak har vi Styggehøbreatinder og Veotinder


GPS-track Hesthøe og Hestbrepigger:


GPS-track Trollsteinhøe:

lørdag 20. juni 2009

Halvdårlig vær på Skagsnebbene

Skrevet av Sondre

Dette ble en nokså spontan tur siden jeg og Jørn var ganske usikker på hvordan vi skulle komme oss opp til Jotunheimen. Skulle vi sitte på med noen, ta kollektivt eller fikk vi kjøre Jørns bil som kona egentlig skulle bruke? Det ble siste alternativ. Jeg kom med tog til Gjøvik og vi raste oppover Gudbrandsdalen med blikket rettet mot Geitsætre i Leirdalen (eller, det ville gått dårlig. Blikket var rettet på veien i første omgang). På Lom møtte vi en småsyk Håvard som nettopp hadde kommet ned fra fjellet etter noen dager ved Gjendebu. Han opplyste oss om at det hadde falt litt nysnø på toppene de siste dagene, så sommeren er ikke kommet for fullt enda. Ved Geitsætre satte vi opp teltet, satte klokken på 06.00 og håpet at vi skulle våkne til sol og blå himmel, slik som meteorologen hadde lovet oss.

Niks, det var IKKE fint vær. Rundt toppene hang tåka, det var grått og trist vær. Men, når man har reist så langt lar vi oss ikke skremme av litt gråvær. Vi la i vei oppover moreneryggen på sørsiden av elven Hurra som var svært fin og effektiv å følge. Planen for dagen var først og fremst å få tatt Fremste (2003) og Bakarste Skagsnebb (2093) og eventuelt gå videre til Hurrbreatinden (2060), Veslbreatinden (2092), Veslfjelltinden (2157) og Loftet (2170) hvis været var bra. Etter hvert kom vi opp til Hurrbreans tunge. Her var det ganske sørpete og råtten snø så vi tok på oss trugene vi hadde med oss. Det gikk fort og radig oppover, og høydemeterne slukte vi en etter en. Været bedret seg ikke stort, skyene hang rundt de høyeste toppene og jeg var pessimistisk med lysten på å gå videre bort mot Loftet om det ikke ble bedre vær. Bakken opp til sadelen mellom Fremste og Bakarste Skagsnebb var ikke så bratt som vi fryktet, her kunne vi gå med trugene helt opp.

Vi satte fra oss sekkene på sadelen og sprang bort til Fremste Skagsnebb. Her var det en gøyal og spennende egg som krydret tilværelsen. På toppen kunne vi se 1000 meter ned i Leirdalen der det kjørte biler som skulle til Leirvassbu. Hytta har tydeligvis åpnet denne helgen. Da vi returnerte til sekkene bestemte vi oss for å droppe tanken om mer enn Bakarste Skagsnebb, de andre toppene hadde Jørn og jeg ville heller ta dem på en maitur fra Krossbu i godt vær. Man blir lett bortskjemt når det gjelder været, i fjor sommer gikk jeg, Carl Fredrik og Bjørn-Even i dårligere vær enn dette neste hver dag rundt Eidsbugarden, men vi koste oss stort. I år har vi omtrent hatt knallvær på hver eneste tur. Opp til Bakarste Skagsnebb var det mye lettere enn vi hadde trodd på forhånd. Det var egentlig bare helt i starten man kan kalle et sted litt ekkelt. Det var litt klyving på en hylle, men langt fra vanskelig. Ved stupet ned i Veslbrean stod en slags stein/pinakkel som vi klatret opp på. Det var et stilig fotomotiv som måtte foreviges. Etter dette rundet vi den store hammeren på venstre side og småkløv opp noen hyller for å komme opp bak. Derfra var det strake veien til toppen.

Det var flott utsikt herfra, bare synd med fraværet av sol og blå himmel. Vi gikk videre til der hvor eggen ut mot Hurrbreatinden startet. Det så artig ut å følge den videre, men nå hadde vi lagt sekkene nede ved bandet mellom Skagsnebbene så vi gikk ikke lenger. Nå returnerte vi til sekkene, og småsprang ned til Hurrbrean, videre gikk det raskt på truger ned til moreneryggen. Vi skled på rumpa ned fonnen på sørsiden av morenen og skånet dermed knærne for en del vonde høydemetre. Herfra var det bare å krysse den vannfattige Hurra og kysse Leira på en hengebro i nærheten. Etter at vi pakket sakene i bilen koste vi oss med lapskaus og real turmat ved Ytterdalssætri, her var det godt og varmt så hvis den forventete varmebølgen slår til i uken kan man nok legge skiene bort for en god stund.

Turdata:

*11,5 km
*1330 høydemetre
*5t 45 min
*2 topper > 2000 moh.

Ved start på Geitsætre, Skagsnebb (2003) og Veslfjelltinden ses i bakgrunnen. I tillegg kan man se morenen vi fulgte på vei opp.



På vei oppover Moreneryggen. Bak ser vi Leirdalen og Dumhøeplatået.



Inne ved Hurrbrean, bak er Veslfjelltinden (2157).



Snart oppe mellom Fremste og Bakarste Skagsnebb (2093). Sistnevnte ser vi litt av bak.



En morsom egg førte ut til Fremste Skagsnebb.



På toppen av Fremste Skagsnebb. Bak ser vi litt av Dumhøe og Bukkehøe (2314).



Utsikt ned mot Leirdalen og fortoppen til Skagsnebb.



Mot Skagsnebb.



Hammeren på Bakarste Skagsnebb. Vi rundet den på venstre side.



Eneste punktet man kan kalle litt kinkig.



På vei oppover mot Bakarste Skagsnebb.



Under den digre hammeren.



En liten stein/pinakkel vi fant på venstre hånd. Bak har vi Storbreahøe (2001) og Smørstabbtinder.



Snart oppe på Bakarste Skagsnebb.



På toppen av Bakarste Skagsnebb, bak har vi Veslfjelltinden og Loftet (2170).



Utsikt sørover Leirdalen med omkringliggende tinder.



Mot Smørstabbtindane med den Store (2222) til høyre. I forgrunnen ligger Storbreatinden (2o18).



Eggen ut mot Hurrbreatinden (2060).



Brua over Leira ved Geitsætre.



Idyll ved Ytterdalssætri.



Jørn henter vann i Leira til Real Turmat.



GPS-track over ruta vi gikk:

søndag 14. juni 2009

To rangledager med basecamp i Leirungsdalen

13. juni – Innmarsj og nestenkatastrofe


Sondre og Bjørn-Even var nå klare for sommerens vorspiel og antakeligvis vårens siste skitur. Destinasjonen ble Leirungsdalen, en plass der det er flust av toppmuligheter. Bilen ble parkert ved Heimdalsmunnen, været var strålende og vi håpet det ville vare i to dager til. Turen startet med en kald elvekryssing av Flybekken som måtte vades. Med gørrtunge sekker på ryggen var det vanskelig å holde balansen. Da Sondre skulle ta på seg buksa som han hadde surret utenpå sekken viste det seg at der var ingen bukse. Nei, den kan vel ikke ha dettet av under elvekryssingen?? Det ble en noe panisk stemning, uten bukse, ingen tur. I tillegg til at buksa koster flesk lå det både kamera, GPS og bilnøkkel i den. Vi løp nedover floden uten positivt resultat. Sondre var helt på gråten, men så fikk han øye på noe sort på andre siden av elven. Jammen lå buksa igjen der vi startet elvekryssingen, den var bare ikke pakket med likevel. Turen over for å hente buksa gikk på full lykkerus, så ble det tur denne gangen også. Så gikk vi de 6 km innover Leirungsdalen på nordsiden av Raudhamran. Teltplassen vår fant sted ved utløpet av ”Steindalselven”, på østsiden.


14. juni – Skarvflytindtravers+Leirungstinder


Denne dagen hadde vi intet tidspress så vi satte vekkerklokken på 10.00. Da vi var ute for å gjøre et nødvendig ærend kl. 08.30 lå toppene innpakket med tette skyer. Huff, håper det bedrer seg tenkte vi. Heldigvis så bedret det seg, for da vi tittet ut av teltluken kl. 10.00 var det nærmest skyfritt og blått! Starten gikk kl. 10.45 og vi trasket på bena opp bakkene langs Tjønnholsbekken. Omtrent på 1600 moh tok vi på oss trugene og gikk oppover til østryggen til Tjønnholsoksle (2145). Denne varianten var artig med lett klyving til topps. På toppen kjente vi en sval vind som bare var behagelig. Vi skuet spesielt bort på Midtre Skarvflytind sin østflanke, det skulle bli spennende å se om denne ville bli utfordrende i dag. Etter en deilig pause på Tjønnholsoksle tok vi på oss trugene igjen og ruslet ned på Skarvflybrean. Ved nordfoten til Søre Skarvflytind (2210) ble det så bratt at vi foretrakk stegjern og isøks. Snøen var fast og fin et sted og pill råtten et annet sted. Vi omgikk en diger sigesprekk på høyre side og kjempet oss opp bakken til vi nådde Midtre Skarvflytind sin nordøstvegg. Her satte vi fra oss de fleste tingene og pakket kun en liten sekk med vann og sjokolade. Bortover østflanken tok vi oss svært god tid. Den var ikke spesielt utfordrende siden vi hadde blitt herdet av den mer bratte sørvestflanken til Skardstind for to uker siden. Men det var ikke rom for store feilskjær siden flanken endte i stup lenger nede.


Til slutt var flanken unnagjort og vi stod på trygg grunn nordvest for Midtre Skarvflytind (2154). Først stakk vi opp til nevnte topp hvor det var flott utsikt mot resten av dagens topper samt kjempen i vest – Knutsholstinden (2341). Bjørn-Even ivret etter å se om vi klarte å komme oss ned sørøst-hammeren. Det viste seg at dette var grei klatring hele veien, men det var kun ett punkt som hindret oss i å komme oss ned. En slags dieder som vi nok hadde greid å klatre opp, men ned er det som kjent vanskeligere. Vi tok en tur oppom den lille luftige pf5 toppen under Midtre Skarvflytind før vi feide ned mot Nordre Skarvflytind (2073). På veien stakk vi også oppom to nye pf10 topper som ligger på denne ryggen. Noen steder måtte vi krysse noen råtne snørester, og her la vi også merke til ganske ferske fotspor. Det viste seg i ettertid å være ”Mayhassen” sine som hadde gått ”Knutsholet Rundt” dagen før. Tilbake var østflanken mye lettere, og vi gikk sidelengs, en teknikk som var svært effektiv.


Etter å ha kjempet oss opp den siste snøbakken opp på ryggen under Midtre Skarvflytind pakket vi bort stegjernene og tok fatt på resten av Skarvflyryggen. Hele veien bort til Skarvflyløyfttinden bød på morsom klyving og luftige passasjer. Deilig var det å ha truger på sekken i stedet for fjellski. Etter å ha vært over Midtre Skarvflytind Sør (2130), Søre Skarvflytind (2210) og Skarvflyløyfttinden (2250) begynte vi å kjenne det i lårene, en herlig følelse av utmattelse. Vi studerte Skarvflyløyfttinden SØ-1 under en matbit, denne kommer vi tilbake til når vi er klatrekyndige. Det var enkelt å gå på truger til Nord for Austre Leirungstinden (2260), og herfra gikk vi først over en egg før en bratt bakke opp til Austre Leirungstinden (2288). Klokken var meget, men på denne tiden av året blir det aldri helt mørkt. Utsikten herfra er blant de bedre i Jotunheimen var vi enige om, i alle fall blant de bedre vi har sett. Ned fra toppen kløv vi oss ned i en snørenne i sørvest som vi med forsiktighet akte ned til bunns. Nå gjenstod dagens siste topp, Midtre Leirungstind (2130). Sekkene ble lagt igjen ved foten av toppen, og vi tuslet til topps. Spesielt imponerende var Vestre Leirungstinds (2250) østvegg. Leirungsdalen føltes voldsomt lang ut tilbake til teltplassen. Undervegs fikk vi øye på et oransje telt som muligens var Mayhassen sitt? Det smakte godt med storfegryte til middag, 2 stk av 50 som ligger hjemme er spist opp.


15. juni – Kalvehøgde rundt og hjemreise


Kvelden før hadde vi ringt Bjørn-Evens far som påstod at yr.no meldte minusgrader, skyet og regn denne dagen. Men da vi stod opp kl. 09.00 var det kun lettskyet og pent vær! Dermed tok vi sjansen på en tur i dag òg. Planen var å ta alle toppene på Kalvehøgdmassivet samt Leirungskampene om det ble tid til det. For å komme oss opp på platået gikk vi den artige nordøstryggen til Munken (2105). De eneste vanskelighetene på denne var en hard snøbakke (uten isøks/stegjern!) og lett klyving på store steinblokker. 2t 30min brukte vi for å komme oss opp på Munken. Herfra og innover gikk kilometerne raskt unna på flott og fast skiføre. Dette var vårt første møte med Kalvehøgde, og vi forstod med en gang hvorfor dette området er et eldorado for vårskiturløpere. Terrenget var lett og utsikten fabelaktig sørover mot Valdres og vestover/nordover mot kvasse Jotuntinder.


Toppene ble plukket en etter en; Mugna (2159), Austre Kalvehøgde (2178), Midtre Kalvehøgde (2122), Vest for Midtre Kalvehøgde (2114) samt to kandidater før vi stod på selveste Vestre Kalvehøgde (2208). Den høyeste toppen i Vang kommune og Valdres! Det ble selvsagt tid til å nyte den enorme utsikten samt ta seg litt niste. Deretter rant vi ned på Vestraste Kalvehøgde (2150) før vi satte fra oss ski og sekker helt nordvest på ryggen. Vi så på klokken at vi ikke kom til å få kjøpt noe middag om vi dro bort på Leirungskampene. I stedet stakk vi bare ned på den nye toppen Leirungskalven (ca. 2030) mellom Vestraste Kalvehøgde og Leirungskampen. På vei ned omgikk vi en ca. 10 meter høy hammer i sørvestsiden før vi fulgte en egg bort til toppen. Tilbake bestemte vi oss for å klatre opp hammeren. Det var ikke veldig mange gode tak, og det hele føltes litt utsatt ut. Vi holdt litt til høyre og kom oss opp med stor forsiktighet og en del adrenalin i blodet.


Neste topp på programmet var Nørdre Kalveholotinden (2019), Norges sørligste 2000-metring. Vi rant sørøstover fra Vestraste Kalvehøgde og vi kunne faktisk skimte Torfinnsbu som hadde møtt sommeren nede ved Bygdins bredd. Fra Nørdre Kalveholotinden var det flott utsikt utover Bygdin og mot resten av Kalvehøgdmassivet. Vi ventet ikke lenge før vi måtte videre, klokken tikket fort. Austre Kalvehøgde rundet vi sørøstsiden over Kalvehøgdbreen. Her måtte vi være obs på en stor bregleppe så vi holdt godt til venstre. Deretter raste vi over Rasletind (2105), tok av fellene og rant ned til Austre Rasletind (2010). Vi forsøkte å renne ned i søkket mellom disse to toppene, men det var for bratt med ski. Vi suste i stedet så langt vi kunne ned nordryggen til Austre Rasletind før vi måtte av med skiene. Ned ryggen mot Steindalen/Leirungsdalen var vi heldige og fant en del myk vegetasjon å gå på. Kneene var svært takknemlige!


På grunn av den effektive nedfarten til teltplassen slapp vi å stresse de 6 km mot bilen. Vi gikk en annen vei tilbake denne gangen. Først krysset vi Leirungsåe på en snøbru og fulgte stien på nordsiden ned til den skrøpelige Svarthåmårbua. Så gikk vi i direkte retning mot Heimdalsmunnen. Leirungsåe vadet vi med sko som var mer behagelig enn å gjøre det barbent. Flybekken tok vi også med sko, det gjorde ingenting siden vi likevel var fremme ved bilen der tørre sko og klær ventet. To fantastiske turer er unnagjort, og pizzaen fra Peppes Beitostølen smakte himmelsk!


Filmsnutter:

http://www.youtube.com/watch?v=7_CAOf0o37M

http://www.youtube.com/watch?v=RFVHtP7tkZg


Turdata:


(ikke tatt med turen mellom teltplassen og bilen, 2*6 km)


Dag 1:

*12t 30min

*1990 ascent

*21,5 km

*11 topper > 2000 meter


Dag 2:

*9t

*1955 ascent

*24,5 km

*12 topper (+2 kandidater) > 2000 meter


To turtente karer ved Heimdalsmunnen




Frokostkos ved teltplassen, i bakgrunnen ruver Munken (2105)



Basecampen ved Leirungsåes elvebredd



Bjørn-Even med truger mot Tjønnholsoksle (2145), bak ses Tjønnholstinden (2330)



Tjønnholsoksle nærmer seg, vi gikk østruta



På Tjønnholsoksles østrygg



På toppen av Tjønnholsoksle, bak har vi Kalvehøgde, Leirungskampen og Torfinnstindane



Panorama mot Skarvflytindane mm. Billedlink: http://fjellforum.net/download.php?id=18138



Sondre på Skarvflybrean med Skarvflyløyfttindane bak



Stegjernene snøres på før Midtre Skarvflytind (bak) sin østflanke skal forseres



Nokså bratt i østflanken, kjipt å miste taket her



Bjørn-Even på Midtre Skarvflytind (2154) med Knutsholstinden (2341) ruvende bak



Sondre på den artige, lille toppen under Midtre Skarvflytind



Her, men ikke lenger kom vi ned hammeren. Kun ett lite punkt stoppet videre framferd. Resten så lett ut. Bak ses Søre Skarvflytind (2210)



Snart fremme ved Nordre Skarvflytinden (2073)



Vestover mot Nordre Knutsholstind+Knutseggen og resten av Vest-Jotunheimen



Nordvestover, under oss ser vi ned i Gjende, og lenger bak Storådalen som går opp fra Gjendebu



Nordover Skarvflyryggen fra Nordre Skarvflytind



Siste brattbakken før vi er oppe ved Midtre Skarvflytind Sør (2130)



Bjørn-Even under Midtre Skarvflytinds sørøst-hammer



Snart fremme ved Søre Skarvflytind, bak ser vi nordover Skarvflyryggen



På Søre Skarvflytind med Skarvflyløyfttinden (2250) og Austre Leirungstind (2288) i bakgrunnen



Panorama fra Skarvflyløyfttinden. Billedlink: http://fjellforum.net/download.php?id=18137



Austre Leirungstinden sett fra Nord for Austre Leirungstinden (2260)



Fornøyde tinderanglere på Austre Leirungstinden



Mot Kvitskardstind (2193), Vestre Leirungstind (2250), Mesmogtind (2264) og andre topper fra Austre Leirungstind



Vestre Kalvehøgde, Leirungskampen og Torfinnstindane sett fra Austre Leirungstind



Nå gjenstår bakken opp til Midtre Leirungstind (2130), bak til høyre ses Knutsholstinden



Vestre Leirungstindens østvegg beskues fra Midtre Leirungstind



Sondre på Midtre Leirungstind med Austre Leirungstind bak, vi akte ned snørenna til høyre fra sistnevnte



Så var det bare den lange Leirungsdalen til slutt...



Neste morgen, og vi er klare for oppstigningen til Munken (2105)



Slik ser det ut oppover



Morsom klyving mot Munken, men litt irriterende med skiene på sekken



Bjørn-Even peker mot Austre Leirungstind og de andre toppene vi var på i går, sett fra Munken



Mugna (2159) og Vestre Kalvehøgde (2208) sett fra Munken



Nordre Kalveholotinden (2019) og Austre Kalvehøgde (2178) sett fra Mugna



Sondre på Austre Kalvehøgde med Vestre Kalvehøgde bak



På Vest for Midtre Kalvehøgde (2114) med Austre Kalvehøgde bak



En rast på dagens høyeste topp, Vestre Kalvehøgde. Bak kan man se Austre Leirungstind og Tjønnholstinden



Torfinnstindane sett fra nordøst



Eggen mellom Vestraste Kalvehøgde og Leirungskampen



Moro med skitur midt i juni!



Spenstig klatring av den nordvestvendte hammeren mellom Vestraste Kalvehøgde og Leirungskalven
(ca. 2030), her er vi omtrent halvvegs. Bildet gir ikke inntrykket av hvordan det oppleves i virkeligheten...



Knutsholstinden og Vestre Leirungstind



Leirungsdalen og Vestre Kalvehøgde



Bakken opp mot Nørdre Kalveholotinden



På Nørdre Kalveholotinden med Bygdin og Torfinnstindane bak



Svartdalen sett fra Nørdre Kalveholotinden



Midtre og Austre Kalvehøgde sett fra Nørdre Kalveholotinden



Forsering av Kalvehøgdbreen



Bjørn-Even lager en "leverpostei-burger" på Kalvehøgde Ø-2 (2088)



Munken sett fra Kalvehøgde Ø-2



Rasletinden (2105) sett fra Kalvehøgde Ø-2



Bjørn-Even skuer vestover fra Rasletinden



Varden på Austre Rasletinden (2010), bak ser man blant annet Nedre Heimdalsvatnet



Tjønnholstinden sett fra Austre Rasletinden



Snart nede i idylliske Leirungsdalen igjen



Ah, det var god tobakk



Rute dag 1:



Rute dag 2: