søndag 5. september 2010

Urdadalstraversen

Skrevet av Sondre

Våknet av en altfor tidlig revelje i teltet ved Spiterstulen. Øyvind purket og sov, mens jeg hadde ambisjoner om Urdadalstraversen. Været var upåklagelig, akkurat som dagen før. Når det meldes om høytrykk vet en ofte hva værgudene serverer oss. Problemet var at jeg var temmelig sliten etter gårsdagens tur, og jeg slet noe med motivasjonen dersom jeg skulle tulle oppi den samme snøen over Urdadalsryggen. Arne hadde advart meg om storsteiner ur der oppe, noe som ville være ganske ille med denne snøen. Uansett så skulle jeg over…

Den første psykiske knekken jeg fikk etter å ha startet fra Spiterstulen var at jeg kom på at jeg hadde glemt å låse bilen. Faen… jeg la fra meg sekken og tuslet tilbake. Kroppen var rimelig slapp, og jeg hadde mest lyst til å bare legge meg ned i lyngen og sove. Men jeg bestemte meg for at jeg ikke skulle ta en eneste stopp før elvekrysninga i Urdadalen! Det beste var å holde kroppen i gang. På grunn av lite nedbør og kaldt vær de siste dagen var heldigvis ikke T6en opp Visdalen like gjørmete som normalt. Da jeg endelig kom opp til foten av Store Urdadalstinden fylte jeg vannflaskene og tok en velfortjent pause. Ryggen oppover så grei ut mtp at snøgrensa var høyere enn på toppene rundt Svellnosbrean. Jamt og trutt tok jeg høydemeter for høydemeter, og da jeg omsider møtte snøen gikk tempoet naturligvis ned. Tørr og såpeglatt snø som dekket sprekker mellom steinene og gjemte tak for hender og føtter var det mye av der oppe. Klyvinga var såpass enkel at jeg ikke fikk behov for stegjernene.

Livet smilte til meg da jeg omsider kom opp i sola på Store Urdadalstinden. Her hadde sola virkelig gjort jobben og smeltet masse snø på ryggen videre ut mot Midtre! Jippi, endelig tørt fjell å klyve på. Tok en god pause på toppen av Store Urdadalstinden og nøt utsikten i det fagre høstværet. Ikke en sky på himmelen og ikke et vindpust! Fjellvannene lå blikkstille nedi dalene og Semelholstinden speilet seg så fint i Semelholstjønne. Ikke feil å være her i dag, kanskje ikke så dumt å stå opp av senga fremfor å purke videre slik som Øyvind. :-) Etter hvert gikk jeg videre mot Midtre Urdadalstinden. Fjellet var tørt og fint å gå på. Først over en sekundærtopp før jeg kløv over en raudbergspinakkel. Deretter grei klyving opp til Midtre. Undervegs fikk jeg øye på ”mannen på Urdadalsryggen” som tålmodig har stått der i sikkert flere hundre år. Registrerte at det hadde vært en som hadde gått ryggen her dagen før, la merke til stegjernsspor i snøen. Tok en god pause på Midtre før jeg fortsatte over sørtoppene. Spesielt to steder var litt luftige, det ene stedet over et hakk rett etter Midtre. Her var det satt ut et langt tau. Det andre var ned og opp fra sadelen nord for Urdadalstinden S1. Opp her var det klatring 2+, litt verre ble det med snø, men ikke noe stress. Det som er kjekt med Urdadalsryggen og som gjør at den passer for de fleste uten overflod av høydeskrekk er at man kan følge ryggen så mye man vil, og om det blir for luftig kan man bare trekke ned enten til venstre eller høyre flanke. Alt kan omgås!

Fra S-1 var det nærmest motorvei ut resten av ryggen. Etter hvert dreide jeg til venstre og ned på stien i Urdadalen. Nede i dalen lå tjerna fortsatt speilblanke, et harmonisk og fredfullt syn. Høsten er og blir noe for seg selv. Tok en 20 minutters lur i lyngen før jeg vandret ned Visdalen til Spiterstulen, med mangfoldige minner og opplevelser i sekken. Helgen ble feiret med hjemmelaget karamellpudding på Lemonsjø. :-)

Turdata:
8t 30min
1330 høydemeter
25 km

Visdalen sett fra nordryggen til Store Urdadalstinden.



Store Urdadalstinden sett fra nordryggen.



Utsikt sørover fra Store Urdadalstinden. Semeltinden er kolossen i bakgrunnen.



Panorama fra Store Urdadalstinden. PS: der det står Tverråtind skal det egentlig stå Tverrbytthornet. Billedlink: http://fjellforum.net/download.php?id=24283



Hellstuguryggen sett fra Store Urdadalstinden. Billedlink: http://fjellforum.net/download.php?id=24282



Semelholstinden speiler seg i Semelholstjønne. Sett fra litt sør for Store Urdadalstinden.



I østveggen på Midtre Urdadalstinden står denne eldgamle karen med sekk og lue.



Midtre Urdadalstinden sett fra nord. I forgrunnen står en raudbergpinakkel med pf 9.



Store Urdadalstinden sett fra like nord for Midtre Urdadalstinden.



Like sør for Midtre Urdadalstinden finnes dette hakket som byr på litt luftig klyving. Et tau var satt ut her også.



Urdadalstinden S-1 sett fra nord. Opp dit var det klyveklatring grad 2+.



Urdadalsryggen sett fra helt sør på ryggen.



Semeltinden - et majestetisk og flott fjell i hjertet av Jotunheimen. Sett fra sør på Urdadalsryggen.



Store Urdadalstinden og Styggehøe speiler seg i vann 1540 Urdadalstjønne.



Rute Urdadalstraversen:

4 kommentarer:

Anonym sa...

Bloggen deres er helt klart den aller største inspirasjonskilden for klatring- og tinderangling på norsk. Dette minner om gode gamle etjom.com (Morten og Julias gamle nettsted).

Bedre blir det ikke - nå mangler det bare litt mer vinterklatring- håper dere ikke tok skrekken i fjor! Vinterklatring er alpinismens champagne (fritt etter førstebestigerene av Eiger Nordwand :)

(TIPS: Skagadølsryggen i romjula er en gammel klassiker, gikk den selv i romjula en gang på midten av 90-tallet - ta med ordentlig biuvakkutstyr, vi fikk - 30 i Mohns skar om natten).

STÅ PÅ!!

Dette bør jo definitivt bli bok med tid og stunder, men da litt mer med fokus på tinderangling og klatring med turbaserte artikler, istedenfor en allaroundguide som Morten og Julias "Norges 2000 metere" og litt mindre teknisk en NTKs "Klatrefører for Jotunheimen".

Et tips til: Se og kom dere til alpene neste sommer. Gå mye der - Matterhorn virker definitivt innen rekkevidde for de av dere med mest erfaring (og da uten guide).

Mvh

Andreas

Tinderanglerne sa...

Tusen takk for et hyggelig og svært inspirerende innlegg Andreas. :-) Høres tøff ut den turen over Skagastølsryggen i romjula. Har lyst på mer vinterklatring, men jeg må anskaffe meg riktig tøy, spesielt for føttene (hva slags fottøy hadde dere? de varme skiskoene mine er gode, men for lite stive for stegjerna). På førjulsturen til Store Midtmaradalstinden i 20-30 minus i 16 timer fikk jeg en lettere forfrysning i høyre stortå, så jeg må forebygge det.

Skal absolutt ta en tur til Alpene! Jobber heltid i barnehage nå frem til påske for å spare opp nok penger til å ta en tur i 2011. Mulig det ikke blir før i september, evt tidlig juni pga en planlagt Nord-Norge tur i juli/august. Har mange turer å se fram til. :)

Sondre

Anonym sa...

Hei igjen!

Jeg brukte Koflach plaststøvler, de ligner ganske mye på Scarpa Alpha - som skal være suverene (se f.eks: http://www.backpacker.com/august_2004_gear_review_boots_alpha/gear/7591 )

Vi brukte ikke ski, men truger på vei inn og ut, da vi anså ski som for problematisk å ha med på ryggen over hele traversen.

På slike lange og kalde vinterturer så er det nesten bare plast som gjelder - du finner også randoneestøvler og telemarksstøvler i plast som er beregnet for stegjern og som har et bevegelsessnitt som gjør det greit å gå uten ski.

Har brukt Scarpa Vega (tror ikke de selges lengre) på mange reltivt høye fjell i utlandet (Pik Kommunizma, Khan Tengri, Aconcagua mfl.) og vært strålende fornøyd.

Blir det kaldere en det over tid(-20 til -25 grader) og mye stilleståing, enten på grunn av klatringen eller på grunn av høyden, så er det vel stort sett støvler som La Sportiva Olympus Mons og Millet Everest som gjelder. Heldigvis er det skjelden et problem selv på vinteren i Norge.

Hurrungane i desember er ofte å anbefale, da det som regel er kommet lite snø ennå (større snøfall kommer som regel etter jul, enkelte ganger så sent som i februar), slik at skredfaren er neglisjerbar. Enkelte ganger behøver man ikke en gang truger (men de må jo medbringes på fleredagersturer - jævlig kjedelig å snø inne.

Fine turer er Store Austabotntind og Dyrhaugsryggen. For sistnevnte behøver man jo ikke klatre opp fra bandet, det er ofte en spektakulær tur å gå fra Turtagrø og følge "turruten" over Store Dyrhahaugstid og videre til Søre (greit å ha biuvakk her) for så å returnere samme vei tilbake. Klyvingen kommer aldri over grad 2 til 2+ ved riktig veivalg, som stort sett gir seg selv. Er ofte en flott introduksjon til vinterklatring.

Store Austabotntid behøver vel neppe noen introduksjon, turen er spennede og krever vanlig utvalg av sikringsutstyr på vinteren, i tillegg tii isøks, stegjern og kanskje et par korte isskruer.

Ta alltid med utstyr til biuvakk, dagene er korte og været kan skifte veldig raskt. Ta også med brenner slik at dere kan smelte snø hvis dere må biuvakkere.

Et fint sted å teste ut om tåa tåler kulde og det utstyret dere bruker er å ta toget til Finse og overnatte på Hardangerjøkulen eller kjøre til Rjukan og biuvakkere på toppen (rettere sagt ved hytten / stygge tårnet) på Gaustatoppen en gang det er meldt kaldt og klart vær om vinteren. Her er det enkelt å komme seg ned til varm bil eller hytte selv i mørke (dog med GPS)hvis det skulle bli for kaldt.

Lykke til!

Tinderanglerne sa...

Hei igjen!

Tusen takk for mange gode tips om utstyr og turer! Har nå vært i Berlin og kjøpt noen ting, med Storen vinterstid og høye fjell utenlands i tankene (vurderer St. Austanbotntinden nå i november):

Kom gjerne med innspill til bekledning.

Bena: HanWag Eclipse GTX http://www.globetrotter.de/de/shop/detail.php?mod_nr=127607 Visste ikke noe om skoen på forhånd, og håper ikk det var noe dårlig kjøp og at den vil takle kulda. Tenker å bruke en tynn ullsokk innerst, deretter en plastpose og en tykke ullsokk utenpå den igjen. Utenpå støvelen vurderer jeg å ta på Berghaus Yeti gamasjer. Høres dette fornuftig ut?

Bena og overkropp (jeg tenker ben: ullstilongs, gtx-bukse og evt alpinbukse. Bør jeg ha fleecebukse i tillegg?), overkopp: to lag med ulltrøyer, ullgenser, gtx-jakke og evt dunjakke). Hva tenker du?

For hodet? (jeg tenker en ullhals, vindmaske, ullbalaclava og en foret vindlue).

For hendene har jeg kun tovede votter med bommulsyttervotter. Med ekstra votteskift har dette brukt å holde ved lave temperaturer. Synes du jeg bør investere i dunvotter?

Til slutt lurte jeg på hva slags bivuakk man bør bruke. Jeg har denne vindsekken http://www.oslosportslager.no/produkt/lifesystems-survival-shelter-4-overlevelsesduk-18805.aspx Men den er ikke spesielt isolerende annet at den er vindtett. En fjellduk med aluminiumsmembran hadde kanskje vært smartere??

Skal også kjøpe en varmere sovepose å ha med meg, kjemiske varmere bør også være med.

Mange spørsmål her altså, men sånn er det! Å spørre dem som har erfaring er ofte veldig nyttig.

Tusen takk for hjelpen! :-)