søndag 29. november 2009

Gaustatoppen

Skrevet av Sondre


Motivasjonen var litt skral i forkant av denne turen. Orket jeg å dra meg ut på alenetur enda en gang til? Ingen av kompisene hadde anledning, men nå skal de få se hva de (unntatt Finsegjengen) gikk glipp av. :-)


Kjørte fra Asker kl. 09.00 med lavt skydekke over meg, etter å ha passert Kongsberg klarnet himmelen opp, og rundt Bolkesjø kunne jeg skue utover skyhavet under meg. Hele bilturen frem mot parkeringsplassen ble en naturopplevelse i seg selv med dette fantastiske november-morgenlyset. Fjellovergangen Rjukan-Sauland var vinterstengt 200 meter etter avkjøringa mot Gaustablikk. Jeg var ikke alene om å ha Gaustatoppen (1883) som turmål, her stod det parkert 6-7 biler eid av snowboard- og randonneekjørere, klare for å pumpe pudder. Overrasket var jeg over snømengden og snøkonsistensen. Dette var jo perfekt skiføre! Men det var bare truger som jeg hadde tatt med meg i dag, så de fikk nå duge. Fulgte bilveien til Svineroi før jeg fulgte den opptråkkede løypa folket foran meg hadde laget.


Bikkja koste seg, og snøen var passe hard med et pudderlag oppå. Himmelen var blå, og når jeg tittet opp på Gaustatoppen, denne svære kolossen kunne jeg kjenne følelsen av respekt, kjærlighet og begeistring disse omgivelsene gir meg. Dette var en perfekt turdag! Første mål var å stikke oppom kommunetoppen i Hjartdal som ligger ute på Gaustaråen (1615). Jeg hadde gått raskere enn beregnet opp hit så nå kunne jeg roe ned. Svetten rant godt da jeg trampet opp bakken til Gaustatopphytta. Hytta var omtrent nedsnødd, her var det skikkelig vinter! De fleste andre turgåere avsluttet turen her oppe, men jeg skulle helt til topps. Eggen ut dit var lettgått ved hjelp av all snøen. Støttet på noen snowboardkarer som spurte meg: ”Har du gått opp hele denne bakken uten å ha med brett?”. Hm… ja, det hadde fristet med et snowboard nå. Jeg ønsket dem et godt renn nedover før jeg gikk ufortrødent videre frem til toppen. Det siste stykket ble litt labyrintgåing mellom steinene.


Da jeg endelig kunne la seiersbrølet runge ved varden begynte jeg å lure på hvor bikkja var? Plutselig så jeg et pudderskred rutsje nedover en av rennene mot øst. Deretter så jeg bikkja klore seg opp fra renna mot eggen. Hun hadde klart å ramle utfor en skavl, godt det ikke var brattere enn som så! Nå tenkte jeg at det skulle bli godt med dunjakke, liggeunderlag og niste mens utsikten ble nytt. Men den pausen ble kort grunnet en veeldig utålmodig og kald bikkje (tross at jeg tok med dekkenet!). Før jeg dro ville jeg ta et bilde med selvutløser av meg som stod oppe på det jeg trodde var en sikteplate. Men idet jeg skulle stige opp på denne ”sikteplaten” så brast den frosne snøen, og det viste seg at det var en trigonometrisk stokk. Dum som jeg var klarte jeg å rive opp buksa på denne stokken, men nok om det…


Etter hvert som jeg nøyt Norges videste utsikt dalte sola ned, og minusgradene kom på løpende bånd. Da var det på med votter, si adjø til Gaustatoppen og rette nesa mot bilen. Returen ble ikke så ille som jeg trodde. Med all denne puddersnøen klarte jeg å surfe nedover med trugene, og jeg var nede en time etter at jeg forlot toppvarden. Veien var fullstendig dekket av is nedover mot Rjukan, og det ble noen fete brekksladder i hårnålsvingene. Dette ble en ideell tur til Telemarks stolthet!


Turdata:


3t 30min

1060 høydemeter

11 km


Første søndag i advent ble virkelig vakker! Morgenstemning mellom Bolkesjø og Gransherad.




Gaustatoppen sett fra Vestfjorddalen er et fantastisk skue.



Jeg var ikke alene om å ha Gaustatoppen som turmål denne dagen. Her suser en randonneekjører ned mot Svineroi.



Frigg elsker å løpe løs. I bakgrunnen ses Heddersfjell (1461) til høyre.



Gaustatoppen sett fra Gaustaråen.



It`s a beautiful day!



På Hjartdals kommunetopp ved Gaustaråen. Gaustaknærne ses bak.



Nå venter en deilig bakke opp til Norges videste utsikt!



Godt med snø ved Gaustatopphytta.



Den stygge radaren ved hytta.



Frigg poserer foran et fantastisk skue mot Møstvatn-området.



Det var gunstige snøforhold for eggvandring mot høyeste punkt.



En av rennene ned mot Gausdalen.



Kaldt, men vakkert på Gaustatoppen!



Endelig ved toppvarden!



180° panorama nordover. Billedlink: http://fjellforum.net/download.php?id=20647



Månen står opp i øst over tåkehavet rundt Oslo.



Pudderføre ned igjen, skulle hatt med skiene i dag.



Hallingskarvet ligger som et Soria Moria slott der i nord.



Den vinterstengte veien mellom Svineroi og Tuddal. Snart fremme ved bilen, takk for en nydelig tur!



GPS-track over ruta:


lørdag 21. november 2009

Einangsnut (Brokefjell) 927 moh

Skrevet av Sondre

I hjertet av Telemark ligger et fantastisk, passe høyt og lite kjent fjellmassiv kalt Brokefjell. Siden jeg er oppvokst med familie og hytte i Seljord har det vært et naturlig mål for meg å bestige flere av «kjempene» i dette området. Da snakker jeg om blant annet Skorve, Mælefjell, Lifjell, Brattefjell-Vindeggen og nå gjenstod Brokefjell. I utgangspunktet hadde jeg tenkt meg på trugetur hit i desember, og ligge i telt på toppen mens jeg nøt det unike desemberlyset legge seg over Telemarks heier og nuter. Men når yr.no melder om en solskinnsdag på en lørdag, og siden jeg ikke har vært på fjelltur på år og dag ble fristelsen for stor til å dra. Avgjørelsen ble tatt rundt kl. 15.00 fredag mens jeg tittet på værmeldingen i friminuttet på skolen. Da var det bare å sykle hjem, gjøre lekser, pakke sekken, hive med meg bikkja og råflå veiene vestover i nattemørket. Men pass på å ikke kjør for fort selv på den tiden! Mellom Kongsberg og Notodden lå «onkel» og lurte på en avkjørsel, heldigvis ble jeg ikke stoppet. Kjøpte boller på Bø før jeg fortsatte videre på sørsiden av Seljordsvatnet. Her holdt jeg på å kjøre over en grevling som tasset over veien, første gang jeg har sett en sånn skapning.


Neste morgen skulle jeg stå opp kl. 05.00, og så skulle jeg delvis sykle og vandre i mørket oppover mot Mannslagarnuten (1074). Planen var å stå på toppen ved soloppgang! Slik ble det ikke... Påfølgende natt ble ikke den beste oppladningen. Rundt 03.30 bråvåknet jeg av en forferdelig kvalme og mageknip, og det var bare å hive seg ut av bilen, ned i grøfta og møkke i nærmest en halvtime før det var over. Forresten var det stjerneklart ute, den klareste nattehimmelen jeg har sett på lenge. I Asker ødelegger Oslogrytas lys mye av opplevelsen. Neste gang ble jeg ikke vekket av klokka, men av soloppgangen!! Planen om soloppgangstur til Brokefjell gikk dermed i vasken, klokka var over 09.00, og jeg hadde forsovet meg fire timer. Dette var ørlite grann krise siden jeg til kvelden skulle på en ny tur med Bjørn-Even & co på Krokskogen, og ønsket ikke å komme for sent.

Men tur skulle det bli, okke som. Frigg og jeg syklet fra bilen som stod parkert på Fiskhøl (ca. 300 moh) og oppover den 6 km lange bomveien mot Mørkvasstaulen. Jeg hadde håpet at denne skulle være snøfri, men der tok jeg feil. Allerede etter et par kilometer møtte jeg den første snøen (gjennomslagsskare) og isen som gjorde syklingen til et helvete. Det ble mer trilling enn beregnet. I snøen observerte jeg noen merkelige dyrespor. Kanskje noen kan kommentere på hva slags dyr som har gått her (se bilder)? Jeg tror ikke det er elg, det lignet store bjørnespor! En kilometer før Mørvasstaulen la jeg fra meg sykkelen og vandret i vei. Undervegs tenkte jeg på hva jeg skulle gjøre dersom det dukket opp en aggressiv bjørn. Kanskje jeg skulle løpe ut på tjernet til venstre for meg, og satse på at isen holdt meg og ikke bjørnen? Hmm... la det bli et hypotetisk spørsmål.


Så sluttet veien, og terrenget stod for dør. Jeg merket i bakkene oppover skogen mot Einangsnut at det var lenge siden sist fjelltur. Merkelig, for jeg har da trent mye styrke, rulleski, spenst og intervaller de siste ukene. Som jeg har påstått før, for å bli god til å gå fjelltur så må man gå mye fjelltur, punktum finale! Etter hvert som jeg forlot skoggrensa ble terrenget mer preget av sva, noe som kjennetegner flere av heiene i Telemark. Heldigvis lå snøen relativt fast på svaene slik at den kunne bli brukt til «trappetrinn». På rundt 700 moh fikk jeg telefondekning og ringte hjem for å si at jeg var i live, dårlig telefondekning er et «godt» tegn på villmark. Snøen ble bare dypere og dypere jo høyere opp jeg kom. Jeg rundet Einangsnut på vestsiden, og nå fikk jeg se hvor uendelig langt det var til toppen av Brokefjell, Mannslagarnuten (1074). Snøen var preget av skare som akkurat ikke klarte å bære meg, slik at jeg sank til knærne og skar meg for hvert steg. Dette var skikkelig pyton å gå i, og jeg tror ikke at truger ville hjulpet betydelig. Tankene surret rundt i hodet; jeg hadde forsovet meg, jeg hadde overskridet tidsskjemaet, jeg kan risikere å mørkne ute, snøforholdene gjør turen til et helvete og terrenget er skikkelig kupert. Nei, det var ikke verd å nå høyeste punkt bare for toppens og mestringens skyld. Den får vente til en annen gang med annerledes turforhold!

Men jeg dro ikke hjem uten en topp i sekken, derfor stakk jeg opp på Einangsnut (927), tok fram vindsekken, dunjakka og maten og koste meg med bikkja. Her var det jo uansett en uforglemmelig utsikt mot Bandak, Gaustatoppen og Grenland+++. Absolutt verd turen selv om ikke målet ble nådd! Etter hvert måtte jeg forlate dette vakre stedet og rusle ned igjen mot sykkelen. Snøen gjorde returen lett ved «snøsurfing», ikke så galt at den ikke er godt for noe. Så var det bare å rulle ned bakkene til bilen, og sette kursen mot Krokskogen (egen rapport kommer senere). Dette var en fantastisk tur! Høyden over havet har ingen ting å si for hvor sterk turopplevelse en sitter igjen med.


Turdata:

4 timer

18 km

980 høydemeter


Litt synd at jeg ikke fikk nyte denne soloppgangen på toppen, men den var jo fin også her ved Fiskhøl.




Kippestaulåi var jammen stor i dag.



Noen som vet hvilket dyr som har gått her?



Ved Pålbu med Solemsnut (748) bak.



Der ser vi Einangsnut (til høyre), så langt kom jeg i dag. Sett fra Mørkvatnet.



Etter hvert som jeg vant høyde fikk jeg øye på Gaustatoppen (1883) mellom Skorve og Mælefjell.



Et gammelt tre som snart har levd ferdig sine dager. I bakgrunnen ses Setesdal Austhei, og den markante kollen heter Raudbergnuten (950).



Turen til Mannslagarnuten (1074) ble fort mye lenger enn beregnet med disse snøforholdene!



Men jeg fikk en topp likevel, joho! Einangsnut (927). Bak meg ses blant annet Bandak, Norges 7.de dypeste innsjø. Litt vestlandspreget terreng.



Panoramabilde nordover fra Einangsnut. Fra venstre: Vehuskjerringi, Raudsinutan, Hovundfjellet, Skorve, Gaustatoppen (ses såvidt), Mælefjell og Lifjell. Billedlink: http://fjellforum.net/download.php?id=20621



Sørøstover mot Grenlandsområdet.



Frigg koser seg på Einangsnut. Lifjell i bakgrunnen.



Nede igjen ved Mørkvatnet, nå blir det en lett sykkeltur til bilen!



Ettermiddagsstemning over åkeren ved Fiskhøl.



Tilbakesyn mot Brokefjell, i nærheten av Fiskhøl.



Å sitte ved Seljordsvatnet og nyte synet av Skorve som speiler seg er en fryd for sjelen.



Astridnatten (1215) på Lifjell sett fra Seljordsvatnet. Sagnet sier at det bor en sjøorm i dette vannet...



Kart over ruta: