onsdag 28. juli 2010

Lang kveldstur til Mesmogtind og Slettmarkpiggen Fortoppen

Skrevet av Sondre

(Bildet til høyre: Store Svartdalspiggen sett fra sør)

Dagen etter langturen på Dovrefjell tok jeg farvel med Jørn på Dombås. Jeg stakk inn på en kaféteria som hadde internett for å sjekke værmeldinga fremover. Jepp… som jeg tenkte nærmet finværsperioden seg slutten. Første sjanse til å få tatt en tur inne ved Gjendebu var allerede i ettermiddag. Dermed råflådde jeg E6 og Sjodalen for å rekke Gjendeferja, og kort tid senere stod jeg med sekken pakket inne ved Gjendebu.

Været ble bare bedre og bedre. På Dovre var det grått med mye tåke på toppene, men da Gjendealpene tittet fram rundt Sjodalsvatna var det som å komme til en ny verden med sol, varme og klar himmel! Ifølge meteorologen skulle det begynne å regne fra og med kl. 06.00 neste morgen så jeg måtte begynne å gå nå i kveld. Kl. 17.10 forlot jeg Gjendebu og holdt et noenlunde høyt tempo opp til Nørdre Svartdalspiggen. Like før jeg skulle opp på 1625-toppen kom jeg på at jeg ikke hadde fylt opp vannflaskene. Dermed måtte jeg traversere mot venstre noen hundre meter før jeg fant en smeltebakk fra en snøfonn. Her gikk det også greit å stige opp på ryggen som førte til topps.

Etter en kjapp pause småjogget jeg meg bort til Store Svartdalspiggen. Noen enkle klyvepunkter passerte jeg her og der, og jeg prøvde å holde meg oppe på ryggen for å spare tid. Jeg ville bli ferdig med klyvinga før det ble mørkt! Videre fra Store måtte jeg litt tilbake før jeg kom meg greit ned i vestflanken og bort på eggen videre over Midtre og til Søre. Grei klyving, og delvis spenstig å følge ryggen hele veien. I nordvest lå en tung og mørk regnbyge som jeg håpet ikke ville komme nærmere. Jeg registrerte heldigvis ikke torden. Videre gikk jeg opp på Langedalstind og ned i skaret mot Mesmogtind var det overraskende enkelt. Jeg hadde lest at det skulle være tung klyving her, men det ville jeg slettes ikke mene. Så kløv jeg meg opp på Mesmogtind. Artig klyving opp dit, og ble det for utsatt var det bare å omgå eggen til høyre i flanken. Stod på toppen 3 timer etter start fra Gjendebu. Jeg ville ned og titte på ”kandidattoppen” nordøst for hovedtoppen. Litt løs klyving for å komme ned i skaret først. Hammeren rett på var uaktuell å klyve usikret mtp at jeg også skulle komme meg ned. Uansett så jeg at toppen bombesikkert hadde mindre enn 10 meter i primærfaktor. Maks 8 meter! Jeg prøvde å nå toppen ved å omgå på en hylle til venstre, men her var det et punkt som var sinnsykt utsatt. Hylla var skrå med grus på, og et sted ble man presset utover mot stupet uten å ha noe å holde seg i. Nei, jeg ville ikke risikere livet for en dustetopp som ikke engang hadde 10pf. Snudde så og gikk tilbake til Mesmogtind igjen.

Nå var det på med sekken og klyve seg greit ned i skaret mot Langedalstind. Ferden gikk så videre mot de søre Langedalstindene. Jeg fulgte varding direkte ned mot botnen i sørøst. Her var det løst og rotete å gå. Kom omsider ned til snøfonna som jeg fulgte opp til Midtre Langedalstinden, deretter spasertur bort til Søre Langedalstinden. Når jeg forteller hva resten av turen gikk ut på kommer nok mange til å riste på å himle med øynene… det hadde seg slik at jeg var usikker på om jeg hadde vært oppom Slettmarkpiggens fortopp, en ”ny” pf10 topp. Derfor måtte jeg tilbake dit. Det ble en laaang joggetur/marsj gjennom løs ur og over stein og gresstubber via Uksedalen og 600 høydemeter opp til nevnte topp. Drøye to timer brukte jeg fra Søre Langedalstinden, og da gikk jeg ikke rolig. På toppen som jeg nådde kl. 23.30 måtte jeg fram med hodelykta for å komme meg ned igjen til Gjendebu. Jeg orket ikke engang å tenke på å gå de siste skarve meterne videre til hovedtoppen. Tilbake gikk jeg via Slettmarkkampen, ned til Rundtom og en laaang amøbemarsj på T-stien ned Veslådalen til Gjendebu. Jeg hadde heldigvis en fullmåne som lyste en opp en del av landskapet. Da jeg var vel framme gomlet jeg i meg en skive og noe vann før jeg sluknet som et lys i teltet.

Turdata:

8t 45min
33 km
2500 høydemeter
10 (9 nye) topper > 2000 moh.

Snart oppe på Nørdre Svartdalspiggen.



En mørk regnbyge i nordvestre del av Jotunheimen.



Mot Store Svartdalspiggen sett fra Nørdre



Knutsholsryggen sett fra Nørdre Svartdalspiggen.



Mesmogtind og Langedalstind sett fra Store Svartdalspiggen.



Mot Nørdre fra Store Svartdalspiggen.



Mesmogtind og silhuetten av Midtre Svartdalspiggen.



Fra Midtre mot Søre Svartdalspiggen.



Mesmogtind og Langedalstind sett fra Søre Svartdalspiggen. Kandidaten på Mesmogtind er den lille "tanna" til venstre for toppen.



Kvitskardtinden og Torfinnstindane sett fra Langedalstind.



Utsyn ned mot de søre Langedalstindene fra hovedtoppen.



Svartdalspiggane sett fra Mesmogtinden. I bakgrunnen herjer uværet fortsatt...



"Kandidaten" (som ikke er noen kandidat) nordøst for Mesmogtinden. Letteste rute opp på den er via den særs utsatte hylla til venstre. Problemet er et hjørne i starten som er kinkig å forsere.



Et annet bilde av "kandidaten".



Snøfonna jeg fulgte bort til de søre Langedalstindene.



Et tilbakeblikk mot Mesmogtinden.



Nå venter en laaang marsj videre til Slettmarkpiggen Fortoppen. Her i retning Galdebergtjednet.



Den løse vestura ned fra Søre Langedalstinden.



Det kveldes ved Galdebergtjednet.



Mørket siger inn ved Uksedalstjednet...



Til slutt var månen det eneste lys igjen på himmelkvelven. Her på Slettmarkpiggen Fortoppen, bak ses silhuetten av hovedtoppen.



Ruta jeg gikk:

tirsdag 27. juli 2010

Dovrefjell....mye stein og møre lår

Av gjesteskribenten Jørn

Som så mange ganger før så er det godværet man venter på. Det så ut som det skulle bli godvær på tirsdag og Sondre ville gjerne ha følge på noen av toppene på Dovrefjell. Jeg ventet i det lengste med avgjørelsen om å bli med, men pakket i en fei da avgjørelsen om tur ble tatt. Jeg møtte Sondre på Dombås mandag kveld, og vi reiste sammen til Hjerkinn. Vi hadde med sykler og syklet med sekker innover til Maribue som skulle være overnattingssted. Været var stusselig...litt yr og tåka hang langt ned i fjellsidene. Ville godværet slå til i morra tro..?? Etter 6km sykling ankom vi Maribu....og Moskusen var ikke lenger unna enn 100 meter fra hytta. Opptil 14 dyr telte vi. Maribu er en helt grei plass å overnatte. Håper bare at folk tar med seg sin egen søppel tilbake og IKKE lar den henge i en pose inne på hytta...DET er for dumt.. Etter en god matbit gikk vi til køys med et skeptisk blikk opp mot tåka og toppene...

Vi våknet opp til et helt annet vær og været ble bare bedre og bedre. Vindstille og varmt....dette måtte bli en knall dag!!! Ca kl 09.30 langet vi avgårde. Klok av tidligere turer med varmt vær, hadde jeg drikkepose i sekken. Jeg har en tendens til å drikke for lite dersom jeg har flaskene i sekken,- og da mister man fort litt krefter og blir daff. Denne dagen drakk jeg faktisk ca 5 liter...noe som "reddet" meg denne dagen sammen med spreke Sondre.. Laughing Jeg hadde i utgangspunktet kun tenkt meg Langvasstinder og Storstygge-Svånåtinden og så ta Skredahøe på morgenen dagen etter, men det ble nå ikke slik...

Bruri ble første toppen vi skulle prøve oss på. Dette var en topp jeg egentlig hadde gruet meg litt til, pga det jeg hadde hørt om bratt og vanskelig ur opp mot toppen. Dette ble en enklere topp enn jeg hadde trodd. Mye stein og løst var det noen plasser, men vi fant en grei vei opp de ca 400 høydemeterne til topps. Jeg svettet som en gris, men passet på å suge i meg vann fra slangen som var lett tilgjengelig. Vi sto på toppen etter 2,5 time fra Maribu. På vei nedover fulgte vi ryggen sørvestover og vurderte om det var mulig å komme opp på ryggen til Svånåtindan herfra. Det så det absolutt som om det var muligheter for, men da blir det å klatre opp en bratt hammer. DET var ikke aktuelt idag så vi gikk ned mot breen i sør og rundet øst for Bruri og inn etterhvert på stien innover dalen mellom Larstinden og Store Langvasstinden.

Den videre ruta gikk så opp i flanken mellom Store og Vestre Langvasstinden. Dette er en MEGET løs, bratt og ekkel rute opp....og sikkert enda verre å komme ovenfra. Anbefales ikke som familietur.... Laughing Opp på ryggen kom vi...Sondre først...og jeg etter....Videre fra ryggen og opp til Store Langvasstind er det svært enkelt. Herlig varmt ,vindstille og mitt andre møte med Dovrefjell ble et trivelig møte. Jeg hadde nå gruet meg litt til klatrepartiet opp mot Vestre, men dette var kort og enkelt. Tørre fine forhold var det jo hele dagen. Mens vi gikk,- gikk jeg stadig og tenkte på om jeg hadde nok krefter i beina til å gå helt til Skredahøin denne dagen....men nevnte ikke noe om dette til Sondre. Ville nå se an lårmusklene da vi kom til Storstygge- Svånåtinden. Laughing

Etter en ørkenmars opp mot Storstygge-Svånåtind med en matpause sa jeg til Sondre at jeg ville forsøke på Store Skredahøe i tillegg....dersom Sondre tok hensyn til denne gamle mannen. En "bedriten" og bratt ur ned fra denne toppen. Så ble det nye vel 400 høydemeter opp til Store Skredahøe. Du verden så mye bedre det gikk etter at Sondre senket farten en smule. Da slapp jeg disse korte pausene og kunne holde et jevnt sig oppover. Herlig... mens svetten silte oppover de siste høydemeterne til topps. Vi sto på Store Skredahøe (2004 moh) etter 10 timer! Syv topper denne fantastisk flotte dagen på Dovrefjell. Overrasket over meg selv denne dagen....selvom Sondre nok hadde vært på Maribu for lenge siden dersom han hadde gått alene. Du verden hvor stor forskjell det er på å være blant tinder i tørt fint vær og tåke og regn....som jeg hadde på toppen av Rauddalstindene for vel ei uke siden...

Tilbake til Maribu gikk det greit ned fra Store Skredahøe mellom Flathøe på 1703 moh og toppen nordvest på 1564. Herlig å komme ned i noe mer frodige omgivelser med mykere underlag for knær og føtter.
Takker for en flott tur Sondre!

Turfakta:
7 topper over 2000m
11t 50min
2300 høydemetre
32 km

Maribu. Et flott utgangspunkt for topper på Dovre



Spor etter Mayhassen sin tur i jula 2008 http://fjellforum.net/viewtopic.php?t=14702



Vi syklet opp til brua ovenfor Maribue neste dag. Snøhetta reiser seg opp fra landskapet i bakgrunnen.



Da var vi på vei innover langs Svones elvebredd. Storstygge-Svånåtind og Bruri venter bak.



Moskusfamilie i nærheten av Bandranden.



Jeg skuer opp på Bruri. Billedlink: http://fjellforum.net/download.php?id=23552



Toppvarden på Bruri. Larstinden og Snøhettamassivet bakenfor.



Panorama fra toppen av Bruri. Billedlink: http://fjellforum.net/download.php?id=23551



En mulig oppgang til Svånåtindan. En bratt hammer som må klatres sperrer veien videre.



Vi vurderte å komme oss direkte fra Bruri til Svånåtindmassivet, men en 15m høy hammer sperret veien opp.



Store Langvasstind reiser seg majestetisk mot himmelen



Mektige Larstinden. Bildet er tatt ved oppstigningen i flanken mellom Vestre og Store Langvasstinden



Sondre på Store Langvasstind. Storstygge-Svånåtinden bakenfor. ....Oooops...den store steinen var løs...så den bør ikke stoles på. Det er laaaangt ned...



Panoramabilde fra toppen av Store Langvasstinden. Billedlink: http://fjellforum.net/download.php?id=23549



Enkel klatring opp til Vestre Langvasstind. Ingenting å grue seg for...spesielt siden det henger et tau der..



Sondre på Vestre Langvasstinden, Store like bak.



Ørkenvandring opp mot Storstygge-Svånåtinden.



Endelig på toppen av Storstygge-Svånåtinden!



Ja, det er vakkert på Dovre.



På vei mot Store Skredahøin (bakerst).



Rondane i kveldsol sett fra Skredahøin.



På toppen av Store Skredahøin! Topp nr. 7 denne vakre dagen.



Jeg er godt fornøyd med turen!!!



Nede ved Maribue igjen. Nå skal det bli godt med middag og søvn.



Ruta vår: