søndag 31. august 2008

Jøranfisen (1127)

Skrevet av 500fjell

Denne dagen var mer grå, men i følge "pålitelige" yr.no skulle det ikke komme nedbør. Jeg og pappa plukket opp Bjørn-Even og Carl Fredrik, og kursen ble satt mot Vikerkoia på Vikerfjell. Et område ingen av oss hadde vært ved før, men hørt mye bra om.Opp til Vikerkoia var det til og med ingen bomavgift! Det begynte å smådryppe, og tåka lå hengende oppe i fjellet. Optimister som alltid stolte vi på at det ville lette. Opp mot Svarttjernshytta var det en god sti, men lurt med vanntette sko da det var enkelte myrdrag en måtte passere. Ved Svarttjernshytta tok vi direkte sikte på Svarttjernskollen (1054), nå kom vi opp i tåka og GPS var greit å ha!



Nede i Fjelldalen var det fin skog å rusle i, minner mye om Blefjellområdet. Ved Steintjern tok vi en god pause, presset i oss ¾ av nista vår og tenkte at her kunne det være fint med teltplass, og fiske i Steintjern! Det fine med Vikerfjell er at det tar ikke mer enn 1 ½ time å kjøre hit. Vi tok sikte på Jøranfisen, det ble en tåkete opplevelse opp disse bakkene. Uansett, når toppen var nådd var det klart for ludogenerasjonens fjellentusiasme!! Navnene ble skrevet inn i boka og vi var alle enige om at denne toppen måtte tas en gang i finvær også. Returen gikk om Venekollen (994) og Vikerfjell (1039). Uten GPS her ville det vært styrete å finne veien, det er hvertfall sikkert! Så var det bare å komme seg ned til stien og bilen, og komme seg tilbake til sivilisasjonen.


Da er vi på vei mot Jøranfisen/Gyranfisen. Her på vei dalen mot Svarttjønn, nettop passert tregrensa.


Oppe ved Svarttjernskollen (1054), tåke var litt dumt da.





Lunsjpause ved Steintjern (bakgrunnen), Bjørn-Even studerer GPSen over en matbit.


På toppen av dagens mål, Jøranfisen (1127).




På toppen av selve Vikerfjell (1039).


Turen avsluttes med litt Egyptisk folkedans! ;)


GPS-track Jøranfisen:


(link: http://fjellforum.net/viewtopic.php?t=13589&highlight=j%F8ranfisen )

fredag 29. august 2008

Kolsås - rappell og klatring

Skrevet av 500fjell

Syklet ut til Rud VGS for å møte Bjørn-Even, vi hadde tenkt oss opp i Kolsås (øvre sydstup) for å klatre og øve på rapell. Siden vi ikke hadde nok erfaring med sikringsutstyr ble mest studering av de forskjellige vanskelighetsgradene. Vi fant to fine steder å øve rapell, og vi klatret bla. Diagonalen (grad 2, lett, men utsatt) usikret. Etter det ville vi prøve noe vanskeligere, men siden vi ikke en gang kunne 8-tallsknuta spurte vi to damer. De turte ikke å vise oss den engang :D

Neste gang skal vi klatre Hollywood (4+), for nå har vi lært litt mer om å sikre hverandre!

Rappellbilder:




fredag 15. august 2008

Week-end raid rundt Leirungsdalen

Skrevet av 500fjell

Fredag (15. aug) – leting etter leirplass:

Carl Fredrik hadde fått fri fra jobben på Oslo Sportslager og spurte om jeg og Bjørn-Even var keen på en siste fjelltur før skolestart. Selvfølgelig var vi det, Men Bjørn-Even kunne ikke være med denne gangen. Veldig synd med fjelltur uten ”moroklumpen” og entusiasten Bjørn-Even!

Vi var heldige, Onkel Halvor skulle over fjellet for å delta på Skåla Opp lørdag så vi satt på med ham til Valdresflya. Han kunne også hente oss søndag siden han skulle på hyttetur til Homborsund på mandag, perfekt for oss! Sekkene var godt pakket med klær, telt, mat, gassapparat og annet utstyr. Vi plukket opp Carl Fredrik i Sandvika, i bilen hadde jeg en badevekt vi kunne veie sekkene. Min lå på 14 kg og CF sin på 20 kg! Riktignok hadde CF 3-mannsteltet i sin sekk. Da vi passerte Bagn var vi som vanlig spente på om vi kunne skimte Galdebergstind og Slettmarkpiggen i det fjerne, de var borte i skyene, men yr.no hadde lovt oss to solrike dager både lørdag og søndag, optimismen var der. Etter å ha gaflet i seg noen boller fra Statoil ble vi sluppet av ca. 1 km sør for Heimdalsmunnen. Det var 8 C ute og småregn, Halvor var glad han ikke måtte ut av den varme, trivelige bilen.

Klokken 20.00 var vi i gang, og etter bare 5 minutter måtte vi passere noen bekker. Steinene var glatte og Carl Fredrik fikk en våt start på turen da han plumpet i bekken. Sekken ble heldigvis ikke våt så turen var ikke ødelagt. Etter noen kjipe passeringer av Raslebekkene var vi oppe på bandet sør for Raudhamran. Leirungsdalen var vakker, men toppene rundt var badet i tåke. Det var nytt for begge å gå innover denne dalen og begge var spente på hvordan elvekryssingen av Leirungsåe ville gå. Elva var ikke spesielt stri heldigvis, men vi gikk oppover et stykke for å finne et gunstig vadested. Omtrent der elva fra ”Steindalsbreen” kommer ut prøvde vi oss på en vading, det tok litt tid for å finne det beste stedet. Av med skoa og krysse fingrene. Huttetu, for en kald elv! Med sekken på ryggen ble det enda verre. Midtveis, på et av sandtakene tok vi på oss skoene for å prøve å hoppe fra stein til stein resten. Det gikk delvis bra, men til slutt var vi så våte at vi like gjerne vadet med skoa på.

Nå var det bare å gå så langt oppover dalen som mulig, og finne en teltplass før vi mørknet ute. Carl Fredrik fant noen fine leirsteder, men jeg ville helst gå så langt som mulig denne dagen. Grunnen var å få en kortere fjelltur neste dag. Vi ble enige om at vi skulle lete til klokken var 22.00. Til slutt fant vi en fin teltplass, slo opp teltet, spiste noen skiver og satte klokka på 07.00.

Lørdag (16. aug) – Tjørnholsoksle og Leirungskampen:

Dagens plan om været var bra var å ta Tjørnholsoksle, alle Skarvflytindene, Skarvflyløyfttinden, Austre Leirungstind, Midtre Leirungstind og Leirungskampen. Men da vi våknet hørte vi regnet dryppet på teltduken, ute var fjellene enda mer tåkefylt enn gårsdagen! Huff, vi unnet oss heller mer søvn og satte klokken på 08.30. Da vi våknet hadde regnet stanset, men skyene var der stadig. Vi kokte oss havregrøt og spiste noen skiver, og la i vei fra teltet med friskt mot og håp om klarning i været. Etter 1timer og 30minutter stod vi på toppen av Tjørnholsoksle (2145) i tåke og snø på bakken. CF hadde lovet faren sin å ikke gå på Skarvflytindene om det var tåke, men det var det. Planen ble da å gå ned Skarvflyen for så å runde ryggen og gå opp til Nørdre Skarvflytind, kanskje skyene forsvant til da. Men etter hvert da vi kom ut på Tjørnholsoksle sin nordrygg ble vi møtt med snø opp til knærne. En kombinasjon av gjennomslagsnø og tåke gjorde at vi snudde og gikk ned til Leirungsdalen igjen. Når vi kom under tåka begynte det utrolig nok å klarne mer og mer, etter hvert fikk vi øye på Leirungskampen, så Vestre Kalvehøgde, Kvitskardstind og Austre Leirungstinden! Kanskje vi kunne ta en til topp likevel.

Vi tok oss GOD tid til å gå opp mot Svartdalsbandet. På veien tok vi en bedre lunsj ved Leirungstjønnin, pent ved stranda. Tre karer med fulle sekker på vei mot Svartdalen passerte oss mens vi lunsjet. Da vi kom til 1678-vannet rundet vi opp nordsiden av Leirungskampen, gikk i løs ur før vi var oppe på nordvestryggen. Etter noen hundre høydemetre stod vi på toppen av Leirungskampen N-2. Skyene drev forbi, og etter hvert dukket Torfinnstindane opp, et fristende mål for neste år! Herfra var det bare å kruse bort til Leirungskampen N-1 og Leirungskampen, litt lett klyving, men langt fra vanskelig. Det går en renne med løs grus siste stykket til hovedtoppen. Da vi fikk tatt noen photos spiste vi litt niste på Leirungskampen N-2, her fikk vi også telefondekning! På nedturen var steinene sleipe, så vi tok det helt piano. Lenger nede så vi en fyr med gul/svart jakke på sikker kurs mot oss, men da vi kom lenger ned var fyren borte, ikke hadde han passert oss heller!

Turen tilbake til teltet gikk raskt da vi pratet oss bort, fremme var vi klokken 18.00. En akkurat passe tur, neste dags værmelding er sol og i natt skulle det være ned mot -7c på toppene. Det låter bra hvis det blir skareføre! Da jeg skulle til bekken for å hente vann hører jeg noen lyder bak meg, det er Carl Fredrik som roper. Jeg hører ingenting pga bekken og prøver å åpne ørene, han trodde jeg prøvde å holde meg for ørene! Han skulle fyre primusen, og da fyrstikken ble tent flerret en gedigen flamme opp. Han var redd gassboksen skulle sprenge og kastet apparatet bort fra seg. Ingen var sikre på grunnen så vi lot boksen brenne opp. Selve brenneren var smeltet i stykker da det hele var over. Det rare var at gassen ikke ville slukne da han prøvde å skru gassen ned. Heldigvis skjedde dette etter vi hadde kokt vann til middagen. Men frokosten neste dag bestod av havregryn, vann, salt og syltetøy (ukokt), det var ikke like godt når den var kald.

Søndag (17. aug) – Tjørnholsoksle (igjen!), Tjønnholstind NV-2, Tjønnholstinden, Steinflytinden, Tjørnholstinden NØ og Høgdebrotet.

Utpå kvelden forsvant skyene, til slutt var himmelen skyfri. Endelig var været på vår side! Da vi stod opp kl. 07.30 neste dag var det fortsatt ingen skyer og sola steikte over Heimdalshø! Etter å ha pakket teltet og sakene var det på med SOLKREM! Nå bar CF teltduken og jeg stengene. Så bar det i vei med minst 15 kg sekker rett opp til Tjørnholsoksle, utrolig nok gikk det raskere med tung sekk (riktignok gikk vi mer rett på toppen i dag, det lønte seg)! 1 time og 10 minutter brukte vi opp hit, 20 minutter raskere enn med lette sekker! Men så dukket det nye skyer opp på himmelen, og minutter senere hadde nesten alle 2K-topper i Jotunheimen en skydott på seg. Hvorfor skal det nesten alltid bli slik!? Da vi var på ca. 2235 moh vest for Tjørnholstinden la vi fra oss sekkene og gikk bort på de to sekundærtoppene tinderangling.no har målt opp. Det er riktignok bare pkt. 2208 som er sikker (p.f 15). Da vi var kommet tilbake til sekkene hadde sola fått tak og snøen som hadde så fint og hardt skarelag forvandlet seg til våt, glatt gjennomslagsnø! Noe dritt å gå i, men pent å se på. Det var deilig å stå på en av Jotunheimens fineste topper, Tjørnholstinden (2331)! Men da vi sto på toppen kom en for j… sky over oss som skjermet den fine utsikten. Vi ville helst komme oss over til Steinflytinden så fort som mulig, denne biten anbefales IKKE med tunge sekker på glatt snøføre.

Usikre var vi på hvor ruta til Steinflytind gikk, Carl Fredrik var på Steinflytind i mai og mente at et turlag gikk et stykke mot sør først. Nedover i ura var det vanskelig å finne noen gode veier, så vi fulgte etter hvert en hylle med noen utsatte punkter (med sekk på ryggen) bort mot Midtre Tjørnholstind, en usikker kandidat. Herfra var det mange ekle sva og hamre nedover, og jeg var nær ved å ramle utfor et sva da jeg hoppet ned på en hylle, heldigvis fikk jeg tak i et godt grep i berget. Det er virkelig vanskelig å beregne slike ting med tung sekk. Etter mye krungling, av med sekk og levering av sekk til hverandre kunne vi runde Steinflytinden og gå opp på den fra øst. Deilig å være ferdig med det, men uten sekker ville denne passasjen gått nærmest som en lek i forhold! Vi brukte 2t 45 min til Tjørnholstind (+sekundærtopper), men vi brukte hele 1t 15 fra Tjørnholstind til Steinflytind.

Fra Steinflytind til Tjørnholstind NØ og Høgdebrotet var det snødybder til låret på det verste. Fra den usikre kandidaten Høgdebrotet NV var det ganske ferske fotspor vi kunne følge. Personen har nok gått opp fra Kvassryggen virket det som. Vi tok en god lunsj da vi var under snøgrensa på østsiden av Høgdebrotet. Nå hadde også skylaget steget noen meter høyere og vi kunne skimte Rondane, Valdres og Nautgardstind med mer! Rart nok var det ikke noe snø på Besshøe selv om det er 32 meter høyere enn Høgdebrotet! Så vi er nok i snøskillet!

Vi skulle egentlig bli hentet på Vargbakken kl. 18.30, vi hadde god tid, så resten av turen gikk nokså rolig for seg. Halvor måtte heller kjappe seg, og han fikk ikke lov til å spise pølse og pommes frites på Lemonsjø denne gangen! Nedover Steinflye så vi en reinsdyrsflokk, men det er vel ikke noe ”big deal” å ha sett det i denne delen av Jotunheimen. Da vi traff på stien gikk det fort rundt Semelhøe, over Leirungskloppa og bort til Vargbakken. Vi fikk god tid til å skifte og spise resten av sjokoladen før Halvor kom. Deilig var det å få på seg nye klær og sko, og ikke minst smakte burger`n på Fagernes godt, men Carl Fredrik foretrakk heller boller fra Statoil. Men, det får nå være lov å unne seg litt fast food etter en slik tur?

Tusen takk for turen og følget Carl Fredrik, gleder meg til nye turer i høstferien. Men først er det Tryvann Opp og Birken 20. september, møt opp!

Fredag:
9 km
2 timer
280 ascent

Lørdag:
19 km
8 timer
1470 ascent

Søndag (15-20 kg sekk!):
21 km
8t 15min
1485 ascent
*
*
*
Startskuddet går av ved Heimdalsmunnen, ikke kongevær akkurat.

Over Leirungsåe, jeg skal aldri vade den igjen. Drittåe!!!











Leirplassen i Leirungsdalen. Slik var været lørdag morgen.



Tåke og snø var stikkordene da vi gikk opp på Tjørnholsoksle, motivasjonen for tinderangel var ikke på topp i dag.








Nede i dalen igjen, Leirungskampen titter fram fra skyene.



Den slitesterke Norrønna Falketind gore-texbuksa til CF tålte ikke det tredje fjellraidet i år.





CF opp mot Leirungskampen N-2.



Oppe på N-2, store Leirungskampen og Vestre Kalvehøgde bak.




500fjell næremer seg 600 fjell! :D



Carl Fredrik på Leirungskampen N-1, Kvitskardtinden (2193) i bakgrunnen.




Det gjorde godt med real turmat (pasta bolognese), det gikk faktisk to stk rett ned!



Gassapparatet i fyr og flammer, en erfaring rikere.



Fra teltplassen: Vestre Kalvehøgde, Leirungskampen og Kvitskardtinden. Fjellet sier god natt!



Neste dag! Nå har vi allerede gjort unna halve stigningen fra teltet (1400) til Tjørnholsoksle (2145, bak tv). Men jeg liker ikke skyene rundt Tjørnholstinden.




På Tjørnholsoksle, igjen. Nordover mot Skarvflyen.



Skarvflytinder! Søre, midtre og nørdre+andre småtopper.




Tjønnholstinden NV-1 og NV-2.



CF på NV-1, Steinflytinden og Tjønnholstinden bak.





Her kommer vinter`n, her kommer den kalde fine tida...



CF på NV-2, bak ses St. Knutsholstind og Midtre Skarvflytind rett hitenfor. Rett til venstre for hodet til CF ligger Nålene på Knutseggen.




På toppen av Tjønnholstinden, bak ses Høgdebrotet og Steinflytind. Litt udigg med skyene, i morges var det jo BLÅTT :D



Fluxens ned i Nordre Tjønnholet, fra eggen mot Steinflytind!



Ja, vi kom opp på Steinflytind :)


Fra Eggen er det klyving ned til bandet og klatring grad 3 opp eggen til Høgdebrotet. Legg merke til at det ikke er snø på Besshøe!




Ved Steinflytind lå det en snøfonn som var tung å gå i.



På Høgdebrotet NV.




Tjønnholstind, lækkert!



Meg på Høgdebrotet, dette er 3. gangen CF er her. Og min 1. gang :)




Øvre og Nedre Sjodalsvatn, Rondane i bakgrunnen.



Valdresflya beach!





Da var vi i mål for denne gang, takk for turen :D



GPS-tracks:

fredag 8. august 2008

Eggen og Kvassryggen

Nå midt i julestria, hvor de fleste stresser med gaver og flyr fra butikk til butikk, er det vel godt å koble av med en turrapport fra ”Ludogenerasjonen”? Turen ble gjennomført i sommer, nærmere bestemt 8. august, og inneholdt 6 topper, hvorav 3 stk. var 2K. Dette var den siste turen i det lille ”fjellraidet” vi hadde i august 2008.
Vi startet fra Vargbakken i 11-tiden etter å ha pakket ut fra hytta til Bjørn-Even på Eidsbugarden og kjørt via Ryfoss til Flya. I bilen var vi litt tvilende… Ville dette gå? Målet var Kvassryggen og Eggen. Regnet høljet ned og skyene hang tett ned i dalbunnen i det vi kjørte langs Vangsmjøsa, som for øyeblikket skummet. Da vi stoppet på Statoil på Ryfoss for obligatorisk bollestopp og litt bensin, begynte det å klarne litt opp, og vi øynet håp. Da vi gikk ut av bilen, var det opphold, men vi var innstilte på drittvær, og i alle fall noen av oss hadde med riktige og nok klær..:-)

Vi fulgte merka sti forbi Knutshøe og krysset Leirungsåe ved den store kloppen og gikk litt sørover. Så tok vi av fra stien og gikk oppom Semelhøe (1302). Dette er en liten sukkertopp, som vi bare stakk oppom for moro skyld. Deretter gikk vi på venstre side av elven fra Bukkehåmårtjønne og krysset denne langt oppe. Det var tydelig tråkk oppover mot Bukkehåmåren. Rett før den første toppen er det noen merkelige formasjoner. Fjellet har overheng og det er spennende å stå utpå tuppen og vite at du bare har luft under deg.
Da vi endelig nådde toppen av Bukkehåmåren (1910), fikk vi et fint skue mot Knutshøe, Gjende, delvis Besshøe og Kvassryggen. Eggen kom også på noen snarvisitter innimellom. Det var et tynt nysnølag over 2000 m.

Været hadde ikke vært så aller verst hittil på turen. Men i det vi forlot toppen og satte kursen mot Kvassryggen, begynte det fot alvor! En sinnsyk hagleskur kom, temperaturen sank. Det la seg et islag med hagl oppå steinene, noe som førte til at vi måtte senke tempoet litt. Sondre og Carl Fredrik lå litt foran Bjørn-Even og Ånund. I det vi kommer opp på ca. 1980 meters høyde begynner Carl F å høre en merkelig suselyd inne i hetten på Falketind-jakka si. Han tenkte det ikke var noe farlig, bare gore-tex-impringneringen eller noe som jobbet. Men da Sondre og Carl F endelig kom til toppvarden, gar sistnevnte opp på varden og tar ”give-me-five” med Sondre. Da begynner Sondre plutselig å beine nedover fra toppen. CF skjønner ingen ting. I det han tar av hetten for å høre, sier det ”pzzzzhhsj!!!” Han beiner som en villmann nedover fjellsiden og lurer på hva som skjedde. Det viste seg at det var enorm spenning i lufta som ble utløst pga. jernstang rundt hetten. Håret til CF stod rett opp og bar tydelig preg av støt.

Hele gjengen fikk samlet seg, og vurderte hvorvidt det var forsvarlig å gå videre mot Eggen. Vi visste det var et stykke dit, og vi skulle hjem til Asker på kvelden. Bjørn-Even hadde ikke akkurat på seg de beste regnklærne og var gjennomvåt. Vi bestemte oss allikevel å fortsette. Vår store trang til nye bestigninger og utfordringer ble for stor.
Vi gikk ned i retning tjern 1678, og begynte oppstigningen mot Eggen bakfra. Vi hadde lest at det kanskje var litt småklyving her, men glatt fjell tiltross; det gikk smertefritt og vi kom oss opp på Eggen (2041). Utrolig deilig å komme opp her og se ned i Nørdre Tjønnholet og skimte Memurubu langt der nede. Det var litt hagl i lufta, så vi turte ikke stå på varden lenge. Eggen har jo en sekundærtopp, Eggen sørtoppen. Denne satte vi kursen mot nå. Vi gikk først ned i et lite skar, så rundet en liten knaus og så lett opp på sørtoppen (2038). Her fikk vi se veien videre til Høgdebrotet, som har ett parti som krever litt lett klatring. Etter litt fotografering, gikk vi samme vei ned igjen. Sondre hadde frosset noe hemningsløst på fingrene over en lengre periode før Eggen og mens vi var der oppe. Så rett etter retretten fra sørtoppen, måtte CF komme med sin assistanse i form av varme votter (han har alltid med seg litt for mye klær, enn litt for lite. Noe spesielt Sondre var glad for;-))

Vi fulgte Svarva et stykke nedover. Området bærer preg av isens herjinger, med mye løsmasser og skurt fjell. Dagens siste topp, Veslløyfttinden, skulle bestiges. Dette var en topp Sondre fikk for seg at vi skulle ta på vei ned fra Eggen. Da vi kom opp tittet sola fram og vi nøt alt slitet og arbeid vi hadde lagt bak oss. Nå gjenstod det bare en kjedelig transportetappe langs Øvre Leirungen og Leirungsåe fram til kloppen vi passerte tidligere på dagen. Stien på sørsiden av Øv. Leirungen var ELENDIG og vi vasset i høye vierkratt. De unge gutta, Sondre, B-E og CF, valgte å vasse i myra, mens Ånund tok landveien.
Etter en uke på tur, var beina slitne. Det verket faktisk godt i lårene. Det var ikke bare denne turen som hadde bidratt til det. I løpet av de siste 6 dagene hadde vi nemlig besteget følgende topper: Sjogholstind og Mjølkedalstind + Olavsbunut (uten CF), Hundeknappen, Utsikten, Mjølkedalspiggen, Søre Sagi, Galdeberget, Slettmarkkampen, Slettmarkpiggen, Hjelledalstind og Koldedalstind.

Vi satte oss fornøyde inn i bilen og gav bånn gass ned mot Oslo. Gjett om pizzaen fra Peppes på Beito smakte godt ;-)

Turdata:

9 timer
25 km
3 topper > 2000 moh

Vi har nettopp startet turen, og alle er spente på hva dagen vil bringe:-)



Dagens første topp, Semelhøe.



Forsering av elven fra Bukkehåmårtjønne.



På vei mot Bukkehåmåren.



Ånund på overhenget. Ganske kult motiv!



Eggen titter fram.



Bjørn-Even koser seg med utsikt mot "Besseggen-Bandet" og Bessvatn.



Vi har nettopp kommet ned fra Kvassryggen. Legg merke til hetten og håret til Carl F (rød jakke).



Vått og kaldt!



Bratt opp mot Eggen, men ikke noe problem.



Høgdebrotet og Eggen Sørtoppen.


Mot Tjørnholstinds NV-topper og Knutsholstind helt bak.



Gøy på tur Bjørn-Even? ;-) Det første han gjorde etter turen var å kjøpe Goretex-jakke!



Grått og vått. Bessvatn og Gjende skimtes bakerst.



Ludogenerasjonen i sitt rette element på Eggen Sørtoppen:-)



Utsikt mot den bratte passasjen mellom Eggen og Høgdebrotet.



Endelig kom sola! Fortsatt på Eggen med Memurubu bak til venstre.



Veslløyfttinden med den laaaange, krattete, myggfulle og våte Leirungsdalen bak.



Eggen sett fra Veslløyfttinden.



Snart nede ved Øvre Leirungen.



Noe dritt å gå i dette buskasset (og den stien som skulle gå her så vi lite til, utydelig tråkk)!


Vi tok myra!



Idyllisk kveldsstemning ved Leirungsåi.


Snart fremme!



Ferdig med årets fjellraid, tok ikke mange timene før vi var fjellsjuke på nytt;)



Slik ser hetta til Carl Fredrik ut etter det mystiske "lynnedslaget".


Kart over ruta: