fredag 26. september 2008

Ekspedisjon i nordre Telemark : Åmotsdal - Rjukan

26. september dro Bjørn-Even og Sondre opp til Åmotsdal i Telemark, nærmere bestemt Sondres hytte. Det ble litt hastverk med tanke på at vi måtte dra rett etter skolen men det ordna seg. Etter 3 kjipe timer i bil var vi like ved hytta. Planen var å fullføre Sondres barndomsdrøm; gå til fots fra hytta ved Åmotsdal til Rjukan inkludert bestigning av Gaustatoppen (1883) og en overnatting underveis. De 5 milene som ventet oss skulle vise seg å være svært harde.


Morgenen etter sto vi opp rundt 8-9 og spiste en god frokost som bestemoren til sondre var så snill å lage. rundt 10 var sekkene pakket og vi dro avsted. vi gikk i omlag 3 timer i myr/skoglandskap til vi ankom Åto ved Skjesvatn, her tok vi en god lunsj og kaffepause.

Etter å ha spist, drukket og nytt den flotte utsikten var det på med sekkene igjen. nå gikk ferden opp en dal øst for Marigrønutan og videre nordover mot Butjønn. Her hang det no kjøtt langs en hyttevegg og vi tenkte at det sikkert var en jeger som hadde skutt et reinsdyr.

Når vi sto ved Butjønn så vi bort dit vi egentlig skulle sove, nedenfor fjellet Vindegga. Når vi kom til ura under toppen begynte det plutselig å regne og blåse fælt, vi fikk på oss gore tex og regnjakke, og satte oss bak en stein, etter et par skiver tenkte vi at det ikke var verdt å gå opp på vindegga i så dårlig vær så vi kom oss vekk derfra fort som fy. Vi måtte runde Vindsjåen i motvind og passere Hatteskard før vi kunne sette opp teltet ved Rotjønn. De 9 lange timene, 28 km, 1700 hm+ de tunge sekkene hadde gjort sitt for å slite oss ut, og da var det deilig å kunne legge seg i teltet og spise middag som forøvrig var mexikansk gryte.


Dagen etter våknet vi til strålende vær og vi så Gaustatoppens nordvestegg i horisonten.
Etter en god frokost, med kaffe og musikk, pakket vi teltet og kom oss avgårde. vi hadde ingen tid å miste, siste buss gikk fra Rjukan kl. 18.25 på kvelden! Besteg Høgelii og trasket gjennom kratt og skog til vi ankom en bilvei som gikk langs med Skinanvatnet. Denne var drittkjedelig å følge! Etter en del kilometer på veien tok vi av og gikk på sti til bunnen av Gaustatoppens vestflanke. Her tok vi en rask lunsj og skuet oppover ura.

1000 saftige høydemeter ventet på oss, og vi var svært spente på hvor lang tid denne forferdelige ura ville ta. Vi dreit i å følge stien så vi trasket rett opp bjørkeskauen og opp en urdrenne mot tårnet. I tilleg til at ura var bratt og svært lang hadde vi en mengde nestenulykker, Bjørn-Even tråkket løs en del svære steiner på nesten 1000 kg, og en av dem hadde kurs mot leggen hans. Den brakk heldigvis ikke, så vi fortsatte oppover og ankom snart den populære stien opp fra øst. her var det "motorvei" opp til kafeen, men ikke til toppen(folk tror visst at det er kafeen ved den svære pipa som er toppen).

Vi fulgte den rimfrosne eggen til topps og deretter nordeggen videre ned til ura som går ned til ura. På veien var det noen morsomme klyvepunkter, og en uproblematisk hammer som måtte forseres i østsiden. Her sparte ingen av oss på skjellsordene, denne ura var rett og slett tortur for føttene. 1600 høydemeter ned i kronglete steinur er ganske jævli å gå i, spesielt for føttene. Kom inn på en traktorvei som gikk ned mot Selstali, deretter ned en bratt sti i Såemslian til sentrum. Når vi etter 2 og en halv times banning og gåing i steinura var vel nede, var det utrolig deilig å kunne ta av seg sekkene og bare legge seg ned og kjøpe en solo.

Vi hadde klart det! Siste dag var 22 km og 1660 høydemetre opp, og ca. 2000 hm ned totalt. Nå gjenstod bare den kjedelig biten igjen, 3 timer i buss tilbake til sivilisasjonen.


Sondre og Bjørn-Even ved hytta til Sondre.





Bjørn-even i myrene, fremdeles tidlig på morgenen.






Sondre nyter det praktfulle høstværet!





Elvekryssninger ble det ikke så rent lite av.






Hopp og sprett




Bjørn Bulldozer






Vårt idylliske lunsj paradis ved Skjesvatn!






Noen ganger er det allright...






Sondre setter nok pris på en god lunsj.






Sondre med Vindegga (1516) i bakgrunnen.


Kjøttet som hang utafor hytta ved Butjønn.




Før Vindegga




Bjørn-Even biter tenna sammen!

Sondre etter uværet, Vindsjåen i bakgrunnen.






Det er enda langt igjen.....






Mørkt og trolskt ved Hatteskard





Inne i teltet





Mexikansk gryte



Kaffe må til om morgenen




Praktfull utsikt fra teltplassen, Gausta i bakgrunnen.



mmmm... flotte høstfarger





GAUSTATOPPEN, den blir større og større!



Drittvei...



Rød strek viser der hvor vi gikk opp



En liten matbit før oppstigningen



Sliten...




Det er bratt!



Snart på toppen



Nordeggen



Et lite klyveparti grad 1+ (kilde: etojm.com)



De fæle nedoverbakkene

Yes!


Sliten ja...

Kart del 1

Kart del 2

Kart del 3

Kart del 4

Kart del 5

Oversiktskart

lørdag 13. september 2008

Under åpen himmel i Nordmarka 13-14. september

Lørdagen startet med startskudd for Sondre og Carl Fredrik i konkurransene NM terrengløp og Vester-Gyllen multisport. Begge er fornøyd med dagens konkurranser og så fram til en hyggelig telttur i Krokskogen. Bjørn-Even jobbet i dag, og måtte tidlig opp. Det ble litt travelt med å komme av gårde i dag, da særlig Sondre ikke hadde fått pakket ferdig på fredag. Til slutt kom vi av sted, triobanden møttes ved Elveli parkering i Sørkedalen. Denne turen skulle vi ikke spare på vekt i det hele tatt, vi hadde handlet masse mat som vi skulle kose oss med. Nå var det på tide med en totalt rolig tur, eneste fokus var å finne en leirplass, lage bål og nyte omgivelsene.

Vi syklet fra Sørkedalen rundt kl. 18.15 opp bakkene mot Gopletjern, satte fra oss syklene og fulgte blåmerket sti mot Oppkuven via Lysebråna. Turen opp foregikk i flott kveldssol med Tryvann ruvende bak oss før den forsvant bak trekvistene. Møtte godtfolk på vei opp mot Oppkuven, de hadde med barn og var nå på vei til Smedmyrkoia hvor de skulle tilbringe natta. Litt vått var det på denne stien, og Carl Fredrik var lur og hadde tatt med et ekstra skoskift med Gore-Tex! :D Som beregnet begynte det å mørkne stadig da klokken passerte 20.15, vel framme ved Oppkuvvann (585) som for øvrig er blant markas høyest beliggende tjern fant vi en leirplass. Her var det perfekt utsku over tjernet og kveldshimmelen, hvor en kunne finne roen, se på alvedisen som svevet som silkeslør over vannflaten, og nyte stjernehimmelen som etter hvert dukket opp. Ja, det er noe eget ved dette også, å bare følge med på naturen. En får en herlig følelse inne i seg når en ser på stjernehimmelen, bak grankvistene som svaier stille i solgangsbrisen!

Etter å ha fått i gang et bra bål stod middag på menyen, og Bjørn-Even var kokk. Det ble servert mexicansk gryte med kjøttdeig og aromatkrydder, og litt kakao og kaffe inntil. Smakte herlig å få noe varmt i magen! Resten av kvelden ble brukt til å grille pinnebrød og spise snop, legge nye kvister på bålet og prate om livet og dets goder. Siden været var så bra lå vi under åpen himmel, mygg fantes ikke og vi hadde rikelig med klær. Litt teit å ha bært med teltet og satt det perfekt opp, men å ligge ute under gode forhold er skikkelig deilig :D

Neste dag våknet Sondre og Bjørn-Even av at Carl Fredrik hadde fått i gang bålet, nå var det bare å få i gang kaffen og frokosten som bestod av egg & bacon, brødskiver, pannekaker og andre godsaker. Det smakte herlig, men fikk litt dårlig samvittighet pga vi ikke hadde pusset tenna på et døgn :wink: Som tinderanglerne alltid gjør, er det ingen tur uten et bad (bare nesten), så et morgenbad i Oppkuvvann ble det. Temperaturen kan vi bare si var kjølig, men bare gøy, gøyere enn vading i Leirungsåe, hehe. Rundt kl. 14.00 fikk vi mark i magen og måtte ta en tur opp på Oppkuven (704) som var første topp 500fjell og Carl F var på sammen i mai. Denne toppen slår aldri feil mht. utsikt og sjarm! Gøy er det også å klatre i tårnet!!

Returen til teltet gikk via Kuvehytta og tilbake til teltet på østsiden av tjernet. Lagde noen pannekaker til før vi pakket sammen tingene. Risengrynsgrøten ble aldri lagd, så den sparer vi til tur i høstferien. Gikk skiløypa ned Villmannsdalen (vått!) og Kjagdalen tilbake til syklene. Raskt gikk det ned til Sørkedalen, og vi ble hentet henholdsvis på Røa og Bogstad.

Takk for en hyggelig tur, gutta!
*
*
*
Bjørn-Even måtte stoppe for å klatre denne veggen.

Satte fra oss syklene da den blåmerkede stien begynte.

































Ved Langtjernmyra var det fine høstfarger.

Bålet har fått fyr på seg, kosestund.





























Bjørn-Even er kokk i dag, nå er kjøttet stekt og klart for å lage gryterett.

















Så var det å få i gang kaffelars :)

Ostesmørbrød og pinnebrød smakte som søren!




























Bjørn-Even har rappa Carl Fredriks bjønnefitte :O

Morgenstemning i leiren, litt rotete, men det er lov så lenge en rydder opp etterpå ;)






























Meire kaffi!

Teltet ble satt opp, men ubrukt!




























Morgengry, morgenbad....

Egg & bacon på brødskive, mmm....






























Gutta på Oppkuven, hyggelig topp.

Baris i tårnet!






























Litt av et kvantesprang Sondre!

Se opp for "Bjørnen"! ;)





























Kuvehytta, ei koselig lita koie ved Oppkuvvanns vestlige bredde.

On va manger du Crêpe au chocolat!





























Oppvask må også til.

Så var det hjemreise, og vi var alle enige om at det hadde vært en fin tur!