Hallingskarvet på langs

Gutta på tur!

Skrevet av 500fjell

Helgen 30. mai til 1. juni dro jeg, Carl F, Bjørn-Even, pappa og onkel på tur over Hallingskarvet. Regner med at såpass mange har gått der at jeg ikke gidder å gå i detaljer. Vi dro på formiddagen 31. mai i bil opp til Ustaoset, været var bra og gjengen var optimistisk. Vel framme ved Ustaoset, pakket vi ut sakene og skia og satte oss på toget til Finse. Toget var en halv time forsinket, og vi var ikke i gang før klokken 13.30. Det ble en super tur, med en overnatting, noen toppbestigninger på veien og vi tok oss den tiden vi trengte. Overrasket ble vi over at Hallingskarvets platå virket uendelig mye lenger enn når en går Skarverennet. Det ble to nydelige dager på Buskeruds tak, med god utsikt over Hardangervidda og Skarvheimen. Føret var ikke det helt store, da et snølag hadde kommet noen dager før, det sugde i nedoverbakkene! Takk for turen alle mann, gjennom det virkelige skarverennet på 50 km!

Dessverre er det kommet noe solkrem/skitt på mitt kamera som gjorde bildene uskarpe. Jeg har også tatt noen stillbilder fra video med, som er bedriten kvalitet, men litt stilige.

Jeg lar bildene fortelle resten:

Så var vi i gang, en hel gjeng med idioter ville min farfar sagt :P

Bare etter et par timer måtte vi til å smøre om, på med aqua klister for de med dårligst feste.

Nei, at ungdommen aldri lærer å bli voksen!;)

Carl Fredrik skuer ut mot Kyrkjedørsnuten, en kul liten knatt!

Sett fra sør, minner litt om Hårteigen.

Sekken var for lett, så Bjørn tok med halv liter solo.

Alle åpnet øynene da Halvor hadde tatt med kylling og potetgull, her gryter Bjørn-Even innpå;)

Hallingskarvet er ikke bare et flatt platå, det er mye opp og ned. Måleren viste totalt over 1800 høydemeter totalt.

Sky`s the limit!

En blir godt kjent med denne breen (Hardangerjøkulen) om en går Skarvet på langs.

Ja, slik var det hele veien xD

Der har vi veiviseren i vest (Hårteigen), Hardangerviddas utkikkstårn. :)

Sunset.

Halvor har noe å lære når det gjelder pakking på tur, jernsteikepannen og dunputen var ikke det lureste... :O

Det var noe i veien med Carl Fredrik sitt liggeunderlag. Minner mer om en vannseng eller saccosekk!

På Buskerud og Hallingskarvet sin høyeste topp (1933 moh).

Fikk en hyggelig hilsen fra eventyreren Eirik Tryti, bor i samme kommune som meg. Inspirerende å høre om hans bravader på Everest og annet =D

Bjørn-Even ned "brattbakken" til Folarskaret. Dette var verre enn magasuget i Bø ;)

Lordehytta i Folarskaret.

Bakkene opp fra Folarskardet var lettere enn ned i Folarskardet (Bjørn-Even er nok ikke enig).

På vei mot Eimefonni og Presteholtskarvet.

Bakken ned Presteholtskaret er nokså bratt for de som ikke lærte telemark i sin ungdom.

Fikk dessverre ikke tatt noen skikkelige bilder av elvekryssing, det her er den "enkle" ruta over.

Ferdig med en knalltur!!! Takk for turen, nå venter tre store pizza på peppes Geilo ;)

Kart over ruta:

(link: http://fjellforum.net/viewtopic.php?t=12694&highlight=hallingskarvet)

Oppkuven (704 moh)

Første tur med Carl Fredrik og Sondre!

Skrevet av 500fjell

I dag sitter jeg hjemme og er sår i halsen etter en ikke akkurat sommerlig opplevelse i går, men en svært hyggelig en!

(bilde: fra flickr.com)

Vinteren er ikke over! 15. mai 2008 fikk 500fjell (Sondre) en pm fra profilen Carl F (Carl Fredrik), som spurte om jeg hadde lyst til å være med på tur. Vi var begge enige om at det hadde vært artig med en turkamerat på samme alder, og vi avtalte å ta en tur på Oppkuven hvor det fortsatt skulle være rikelig med skiføre ifølge milslukeren Tom Stensaker ( http://www.tomstensaker.no/ ). Våre foresatte var litt bekymret når de hørte om disse forumturene, kanskje profilen var en eldre pedofil mann!

Vi møttes ved P-plassen på Sørkedalen Skole kl. 11.00 søndag 18.mai. Hilste på hverandre, og festet skiene til sykkelen. Bikkja var også med, så jeg fikk en lettere sykkeltur opp til Gopletjern enn Carl Fredrik som ikke hadde ”Marshall-hjelp”. I svingene rundt Lysedammen dukket snøflekkene opp, og det var nokså vanskelig å sykle fant vi ut. Vi satte fra oss syklene i grøfta 300 meter før skogsbilveien opp Kjagdalen. Det var et par-tre andre sykler som også stod parkert. Etter å ha byttet sko, klinte vi på med litt KR60 (rødt klister) og det satt som smurt selv om litt nysnø i kalde dalsøkk lagde noen kladder i sålen.

Da vi satte i vei oppover Kjagdalen på våre gamle markaski kom det en snøbyge forbi, og vi lurte på hvor yr.no sin sol ble av? Men snøen/haglen skapte en vinterstemning midt i mai. Da vi kom til myrene rundt Langtjernet møtte vi en del bare flekker. Jeg landet nesten på magen under første forsøk å hoppe over bekk og myr, litt humoristisk. Så rant vi ned løypa til Store Oppkuvvann, og isen var sørpete, men det gikk an å gå på snøflekker utpå vannet. Vi fulgte løypa mot øst, delvis langs vannet og i skogen. Det som tok tid, var all knotingen inne i skogen. Da vi omsider kom til stiskillet der en kunne gå opp til Oppkuven via Såta eller mot Smeddalen, tok vi siste alternativ for å få gått mest mulig på ski.

Vi passerte den såkalte Grevehytta ved Gjelleråstjern, der noen satt og koste seg med nista si. Siste biten mot Kuveveien var litt krunglete, med en del bæring og dårlig skilting. Når veien åpnet seg foran oss gikk turen som en lek rundt Oppkuvtoppen, vi møtte på en del elgekskrementer så vi måtte være litt på vakt med bikkja. Ved veikrysset sørvest for pkt. 570 møtte vi på selveste Tom Stensaker (les: den sagnomsuste milsukeren) med bikkja si. Han var ute og gikk, og sa at forholden mot Oppkuven var suverene, men løypa ned forbi Bjørnstadputten mot Gagnumssætra var meget dårlig, med masse åpen myr. Han sa at vi var de yngste han har sett på ski så sent på året. Stensaker går for øvrig rundt 10 000 km på ski i året, og skriver føremeldingen for Skiforeningen. Alle turer under 5 km telles ikke som skitur.

Etter å ha sagt farvel til Tom Milsluker fulgte vi veien bort til pkt. 652 ved Bjørnstadputten, og bar skiene 50/50 opp stien til toppen. Vi ble møtt av en haglbyge på toppen som gjorde stigetrinnene i tårnet glatte for skiskoene, men vi kom opp! Utsikten var litt for mye preget av skyer, men vi skimtet omtrent hele Nordmarka med Kjerkeberget, Varingskollen, Kikuttoppen og Svarttjernshøgda. I nordvest så vi Norefjell, og i vest Blefjell. Gaustatoppen hadde tatt på seg hatten for i dag. Vel oppe, og vel 4 timer var det godt med niste og vann, bikkja koste seg med 3 wienerpølser. Under lunsjen møtte vi på en av ”gamle-kara”, med nikkers, anorakk og lua halvveis på. Han hadde sykla Pipenhusveien og gått opp fra Langlia.

Nedturen til Oppkuvvann om Såta gikk greit for seg, men siste stykket var nokså bratt med åpen eng. Langs vannet hadde bikkja rotet seg utpå, og gikk gjennom. Panikk! Men hun slapp bare fra det som en våt hund, som nettop hadde isbadet i 1 meter dypt overvann. For å få gått litt mer på ski gikk vi løypa langs vannet mot Gagnumssætra, men vi snudde da nedoverbakkene begynte. Vi testet litt ut bikkjas snørekjørepotensiale på veien tilbake, og jeg kan meddele at hun ikke er i sitt livs form. Vi ringte til foreldrene øverst i Kjagdalen, og beregnet en time ned. Og vi brukte nøyaktig 1 time! Sykkelturen ned til Elveli ble preget av kalde hender og en litt frossen kropp hos meg.

Vi var begge enige om at det var en flott tur, og vi satser på flere turer sammen!

Tid: 6t 24 min.
Distanse: 41 km (18,2 km ski 22,8 km sykkel).

*

*

*

Parkering av sykler ved Gopletjern, på med skia.

Fint skiføre opp Kjagdalen.

Mitt forsøk på å krysse myra. Carl Fredrik nøyde seg med å gå rundt.

Ved Gjelleråstjern.

Gresski?

I Kuvelia. Vakker kombinasjon: grønne trær - hvit snø.

Ingen ringere enn milslukeren Tom Stensaker!

Bikkjene slår gjerne av en prat.

Snøvær i mai!!!
Siste metrene opp til tårnet.

Norefjell.
Kjedelig å vente?

Snørekjøring, her går det unna!

Her slutter skiføret for denne sesongen.

GPS-track over turen: