Semeltinden - sprett champagnekorkene, lista er komplett!

Skrevet av Sondre

Forord

Endelig var tiden inne… etter å ha lett med lys og lykte etter potensielle 10pf-kandidater de siste ukene var beslutningen gjort – nå kunne lista for Norges fjelltopper over 2000 moh. (primærfaktor 10m) kompletteres! Værmeldinga så lovende ut med høytrykk på tekstvarsel og knallgule soler som symboler på yr.no. Forventningene var store da jeg med en gjeng kjære og kjente turkamerater stod klare på Spiterstulen en tidlig lørdags morgen, dog i noe hustrig høstvær med snø og skyer på toppene. Vi satset på at det ville letne etter hvert. Det var med blandede følelser at Spiterstulen skulle være utgangspunktet for min siste 2K-tur, men pga at Leirvassbu var stengt og båten til Gjendebu hadde sluttet å gå for sesongen ble stulen mest gunstig siden mange ville kose seg med felles mat og drikke etterpå. Jeg hadde i lang tid bestemt at Semeltinden skulle være den siste toppen min. Grunnen til det er at den ligger omtrent midt i hjertet av paradiset Jotunheimen, den er teknisk enkel å nå med unntak av lang anmarsj og det ville være et perfekt sted for å peke og mimre mens jeg skuer mot toppene omkring, vel vitende om at jeg har vært på dem alle. Da jeg startet med 2000-metersprosjektet august 2008 gledet jeg meg utrolig til denne kompletteringsdagen. Nå var dagen kommet, men av en eller annen grunn gledet jeg meg ikke såå mye, følelsen var ganske ambivalent. Det skulle bli både godt og vemodig å være ferdig med prosjektet som jeg har brukt store deler av fritiden min på de siste par årene…

Turen er igang

Så gikk startskuddet og vi la i vei innover Visdalen. Turfølget bestod av meg, pappa (Ånund), onkel Halvor, Øyvind Brekke, Olav, Jørn, Andrew, Arne, Turid, Morten (fra Rena) og Morten Helgesen. Mange andre var også invitert, men disse passet det dessverre ikke for denne helgen. Praten gikk lett, og før vi visste ordet av det var vi på vei opp i Urdadalen. Været hadde ikke bedret seg i vesentlig grad, noe som gjorde meg en smule urolig. Meteorologen var jo så sikker i sin sak om at lørdagen skulle bli fin… Stundom virket sola som en måne der den skinte gjennom skyene. Øyvind fortalte av erfaring at når man tror at sola skal dukke opp og den ligner en måne tetner det heller til og begynner å snø. Han hadde dessverre rett, lenger oppe i dalen kom det faktisk ei byge, men noen sprekker i skylaget ble det også. Faktisk fikk vi se Semeltinden uten skyer og med sol på! Andrew hadde gått i forvegen og her oppe i dalen tok vi ham igjen. Hyggelig å møte denne karen som jeg lenge har hatt kontakt med over nettet, men aldri møtt IRL!

Ny topp (pf10)

Steinene var såpeglatte med nysnø oppå så vi måtte trå varsomt fremover. Det var deilig å komme innpå snøfonna nord for Semeltinden og følge denne et stykke. Andrew besluttet å returnere like før toppen av fonna da han var bekymret for kneet og om han ville bli en sinke på vei tilbake (det tror ikke jeg!). Til venstre for ryggen registrerte vi en mulig kandidattopp. Fra enkelte vinkler så denne farlig nær 10m ut og svært utilgjengelig. Pokker, skal det aldri bli slutt på dette kandidattullet!? Men fra en annen vinkel lenger oppe viste det seg at denne ikke hadde mer en 2m pf. Puh! Jeg rundet hovedtoppen på høyre side da jeg ville innom sekundærtoppene først. Ut til sørtoppen var det meterdyp snø enkelte steder og svært tungt å gå, men vi kom nå fram til slutt. Herfra så hovedtoppen stilig ut der den tidvis dukket fram fra skylaget!

Jeg hadde drasset med litt klatreutstyr for å komme meg opp på den lille kandidattoppen sørøst for Semeltinden sørtoppen. Morten valgte å døpe denne til ”Semelkødden”. Den kunne bli temmelig spenstig på dette føret! Vi trakk ned i skråningen og endte på en avsats til høyre for skaret dens. Arne var kjentmann og viste meg en blokk der vi kunne sette standplass. Blokka var på ingen måte bombesikker, tvert imot, men bedre enn ingenting dersom jeg skulle falle. Jeg hadde ikke med noen mellomforankringer så dette skulle bli spennende. Først måtte jeg traversere horisontalt på en snødekt liten hylle bort til skaret. Hvor skaret er blir en definisjonssak. Ovenfor det ”opprinnelige” skaret i en sprekk ligger en del steiner som Kim Dahlen ved et uhell klarte å kile fast. Om man kaller disse fastkilte steinene for skaret målte vi primærfaktoren til 8,7 meter, men med opprinnelige skar er toppen 10,1 meter pf… Fra skaret bar det opp en bratt og snødekt egg som jeg kloret meg opp vha stegjern og isøks. Deilig å komme på toppen, og turfølget gratulerte meg nedenfra! :-) Etter lasermålingene kom jeg meg tilbake med veloverveide steg, tok av meg klatreutstyret og begynte på siste sjarmøretappe mot selveste Semeltinden.

Egne tanker om 2k-prosjektet

På vei mot Semeltinden sa jeg ikke stort, men tenkte tusen tanker for meg selv. Om alle de fantastiske stundene blant tindene, både alene og sammen med turkameratene som betyr så utrolig mye for meg. 87 turer, et par bomturer og ca. 380 topper over 2000 moh (flere besteget flere ganger) er det blitt siden den første toppen (Vinjeronden) ble bægga sommeren 2002. Som sagt begynte jeg å samle systematisk fom. august 2008, men det var først etter jeg fikk lappen i februar 2009 at det virkelig tok av! Det var jeg, Bjørn-Even og Carl Fredrik – ”Tinderanglerne” som i lag skulle erobre dem alle. Vi startet bloggen http://www.tinderanglerne.blogspot.com/ der rapporter fra alle 2K-toppene ligger. Vi hadde nok noe ulik motivasjon når det kom til stykket. Carl Fredrik ankom et punkt der han fant ut at han måtte nedprioritere turene til fordel for idrettene sine (langrenn, løping og sykling) som han satser høyt på. Bjørn-Even har vært en uunnværlig turkompis og har stilt opp på de fleste turene. Det er på slike turer vi har hatt, til alle årets tider, gjerne over lengre perioder og med alle slags tenkelige utfordringer at man virkelig blir kjent med hverandres person. Man må ta vare på hverandre og seg selv. Det jeg har lært best av gjennom disse to årene er av situasjoner hvor man slipper unna med skrekken. Blant annet da jeg sklei utfor snøflanken øverst på Midtre Ringstinden og fikk brudd i høyrefoten (som jeg gikk med hele sommeren). Dette kunne fått et fatalt utfall med litt mindre flaks. Jeg og Alex lærte hvor mye en kropp kan yte selv om man er totalt utslitt, tom for vann og temperaturen er nede mot -30c da vi prøvde en ”snarvei” ned fra Store Midtmaradalstinden 20. desember 2009. På vei opp til Høgvagltinden gikk jeg usikret over Høgvaglbreen og rotet meg bort i et mylder av sprekker. Dette er bare tre av mange eksempler på nestenulykker. Stort sett har man hellet på sin side, men tro ikke at du er like heldig neste gang.

Å være i fjellet og naturen er den beste medisinen som finnes for meg. Her får du renset hjernen, blir kjent med deg selv, utvikler ditt eget potensial fysisk og mentalt, realiserer deg selv… og dette er noe jeg kommer til å fortsette med så lenge jeg lever på denne jord, selv om ei toppliste måtte være fullført. Det er mange andre jeg også vil takke for å ha fulgt meg på turene. Kanskje spesielt Alexander S og Øyvind M som ikke kunne bli med denne helga. Disse to har jeg hatt mange harde og uforglemmelige turer sammen med! Jeg håper at vi kan fortsette trenden i årene fremover. Tenker å fortsatt samle smått på kommunetopper. I tillegg ønsker jeg å klatre mer og muligens bestige topper utenlands. Har blant annet som mål å ta alle 2K-topper i Norden. Dessuten er det planlagt en tur til Jan Mayens 2000-metringer juni 2011. Hvilken topp vi står på om for eksempel ti år vet jeg ikke, veien blir som kjent til mens man går…

Motivasjonen min for å kjøre +- 70 mil t/r bla. Jotunheimen helg etter helg etter helg er ganske enkelt forklart med genuin interesse for fjell, tinderangling og friluftsliv, det å oppleve naturen på sitt vakreste, toppomani og rett og slett å kunne leva livet! Jeg må i den anledningen rette en STOR takk til min mor og far for at jeg har fått lov til å slite ut den gamle Passaten noen tusen mil. Det eneste jeg til nå har betalt er drivstoff som kun er en brøkdel av bilens utgifter.

Å være den yngste (19 år) som har besteget alle 2000-metringene har jeg ikke brydd meg om. 2K-turene har faktisk kun dreid seg om 50-60 % av utførte fjellturer i 2009 og 2010 (de to mest aktive 2K-årene). Motivasjonen jeg bruker sitter lenger inne, og til de som ikke forstår meg vil de nok heller aldri gjøre det.

Den siste varde er berørt!

Så tilbake til selve turen… like før varden fikk jeg beskjed om å vente på at gjengen skulle stille seg opp ved toppvarden. Deretter fikk jeg klarsignal om å komme og ble klappet inn de siste meterne til toppen, og DER var varden berørt! Klemmer og skulderklapp fikk jeg av gjengen, og Arne og Turid ga meg en eske med ”kremtopper” som ble broderlig fordelt rundt. :-) Egentlig skulle jeg også ha med sjampis, men den var det Øyvind M som hadde kjøpt inn, og dessverre lå han hjemme med feber og oppkast. God bedring, Øyvind! Øyeblikket var perfekt, det eneste jeg er så dypt skuffet over og som jeg fremdeles ergrer meg bittert for er været. Tilnærmet null sikt fra toppen var ikke det vi bestilte på forhånd. Jeg har svært få uværsturer å se tilbake på, og det er latterlig at den siste turen skulle gå i slikt kjedelig vær med tåke! Jaja, får prøve å ikke tenke for mye på det. Skal uansett tilbake til Semeltinden en gang i knallvær, det er garantert. Returen gikk finfint ned nordfonna, og ned Urda- og Visdalen holdt vi et særs høyt tempo for å rekke middagen vi hadde bestilt.

Brukte 11 timer på denne 30 km lange turen med ca. 1400 høydemeter. Middagen smakte virkelig godt - kyllinggryte, poteter, salat og rødvin. Faktisk var dette første gang i livet at jeg smakte på alkohol (blitt voksen nå da?), hvem vet om jeg blir et fyllesvin fra nå av? ;-) Ble ellers en hyggelig kveld i peisestua. Neste dag var det selvsagt ikke en sky på himmelen… Dro da til Valdres for å gå en fantastisk fjelltur på Gråskarvet med eventyrlig utsikt tilbake mot fjellområdet jeg har blitt svært godt kjent med gjennom de siste par årene – Jotunheimen.

Takk for turen, sees i fjellet…

-Sondre (500fjell)

NB! Dette blir det siste blogginnlegget her for min del. Formålet mitt med bloggen var å dele turene fra alle 2k-toppene med omverden, og nå er målet nådd da lista er komplett. Det er bare å lete i bloggens arkiv for turrapporter fra topper over og under 2000 moh. Bloggen blir ikke slettet.

Er du interessert i å fortsatt lese turrapporter i tekst og bilder fra meg så følg med på http://peakbook.org/500fjell (anbefaler alle toppinteresserte å selv involvere seg på peakbook). Tusen takk for meg, og takk til alle leserne som har fulgt med på prosjektet! :-)

Videoer:

Semeltinden - http://www.youtube.com/watch?v=mSCib6q_cJc
2k-kavalkade del 1 - http://www.youtube.com/watch?v=mE0cwg6B4Dk
2k-kavalkade del 2 - http://www.youtube.com/watch?v=ggubIeVKWks

--------------------------------------
Gjengen på vei innover Visdalen fra Spiterstulen med et håp om at været skal bedre seg.



Gjengen i Visdalen like ved krysset opp mot Urdadalen. Høytrykket som var meldt har vi foreløpig sett lite til...


Pause ved vann 1540 i Urdadalen.


Semeltinden sett fra Urdadalen i nord.



En liten rast før oppstigningen til Semeltinden (bakgrunnen) fra nord.


Mot Semeltinden!



Glede på Semeltinden sørtoppen!



Utsikt ned mot den spenstige sekundærtoppen ved Semeltinden sørtoppen. Vi kaller den bare "Semelkødden".



Turid på vei ned mot sekundærtoppen øst for Semeltinden sørtoppen. I bakgrunnen ses den mystiske østegga til Semeltinden sørtoppen.



Et glis før det bærer ut mot Semelkødden...



På vei ut mot sekundærtoppen øst for Semeltinden sørtoppen. Spenstig her!


Meg på vei opp snøeggen til Semelkødden.



Morten måler "Semelkødden" sin primærfaktor med laser.



Meg på toppen av Semelkødden!



Utsikt tilbake fra mitt ståsted på Semelkødden.



Den siste varden er nådd!



Lykke over å ha besteget alle toppene over 2000 moh. i Norge. Semeltinden ble den siste.



På vei ned fonna nord for Semeltinden i vakkert kveldslys...



Begivenheten ble feiret med god mat og drikke på Spiterstulen!



Kart over ruta: