Tinderanglerne: Halvdårlig vær på Skagsnebbene

Skrevet av Sondre

Dette ble en nokså spontan tur siden jeg og Jørn var ganske usikker på hvordan vi skulle komme oss opp til Jotunheimen. Skulle vi sitte på med noen, ta kollektivt eller fikk vi kjøre Jørns bil som kona egentlig skulle bruke? Det ble siste alternativ. Jeg kom med tog til Gjøvik og vi raste oppover Gudbrandsdalen med blikket rettet mot Geitsætre i Leirdalen (eller, det ville gått dårlig. Blikket var rettet på veien i første omgang). På Lom møtte vi en småsyk Håvard som nettopp hadde kommet ned fra fjellet etter noen dager ved Gjendebu. Han opplyste oss om at det hadde falt litt nysnø på toppene de siste dagene, så sommeren er ikke kommet for fullt enda. Ved Geitsætre satte vi opp teltet, satte klokken på 06.00 og håpet at vi skulle våkne til sol og blå himmel, slik som meteorologen hadde lovet oss.

Niks, det var IKKE fint vær. Rundt toppene hang tåka, det var grått og trist vær. Men, når man har reist så langt lar vi oss ikke skremme av litt gråvær. Vi la i vei oppover moreneryggen på sørsiden av elven Hurra som var svært fin og effektiv å følge. Planen for dagen var først og fremst å få tatt Fremste (2003) og Bakarste Skagsnebb (2093) og eventuelt gå videre til Hurrbreatinden (2060), Veslbreatinden (2092), Veslfjelltinden (2157) og Loftet (2170) hvis været var bra. Etter hvert kom vi opp til Hurrbreans tunge. Her var det ganske sørpete og råtten snø så vi tok på oss trugene vi hadde med oss. Det gikk fort og radig oppover, og høydemeterne slukte vi en etter en. Været bedret seg ikke stort, skyene hang rundt de høyeste toppene og jeg var pessimistisk med lysten på å gå videre bort mot Loftet om det ikke ble bedre vær. Bakken opp til sadelen mellom Fremste og Bakarste Skagsnebb var ikke så bratt som vi fryktet, her kunne vi gå med trugene helt opp.

Vi satte fra oss sekkene på sadelen og sprang bort til Fremste Skagsnebb. Her var det en gøyal og spennende egg som krydret tilværelsen. På toppen kunne vi se 1000 meter ned i Leirdalen der det kjørte biler som skulle til Leirvassbu. Hytta har tydeligvis åpnet denne helgen. Da vi returnerte til sekkene bestemte vi oss for å droppe tanken om mer enn Bakarste Skagsnebb, de andre toppene hadde Jørn og jeg ville heller ta dem på en maitur fra Krossbu i godt vær. Man blir lett bortskjemt når det gjelder været, i fjor sommer gikk jeg, Carl Fredrik og Bjørn-Even i dårligere vær enn dette neste hver dag rundt Eidsbugarden, men vi koste oss stort. I år har vi omtrent hatt knallvær på hver eneste tur. Opp til Bakarste Skagsnebb var det mye lettere enn vi hadde trodd på forhånd. Det var egentlig bare helt i starten man kan kalle et sted litt ekkelt. Det var litt klyving på en hylle, men langt fra vanskelig. Ved stupet ned i Veslbrean stod en slags stein/pinakkel som vi klatret opp på. Det var et stilig fotomotiv som måtte foreviges. Etter dette rundet vi den store hammeren på venstre side og småkløv opp noen hyller for å komme opp bak. Derfra var det strake veien til toppen.

Det var flott utsikt herfra, bare synd med fraværet av sol og blå himmel. Vi gikk videre til der hvor eggen ut mot Hurrbreatinden startet. Det så artig ut å følge den videre, men nå hadde vi lagt sekkene nede ved bandet mellom Skagsnebbene så vi gikk ikke lenger. Nå returnerte vi til sekkene, og småsprang ned til Hurrbrean, videre gikk det raskt på truger ned til moreneryggen. Vi skled på rumpa ned fonnen på sørsiden av morenen og skånet dermed knærne for en del vonde høydemetre. Herfra var det bare å krysse den vannfattige Hurra og kysse Leira på en hengebro i nærheten. Etter at vi pakket sakene i bilen koste vi oss med lapskaus og real turmat ved Ytterdalssætri, her var det godt og varmt så hvis den forventete varmebølgen slår til i uken kan man nok legge skiene bort for en god stund.

Turdata:

*11,5 km
*1330 høydemetre
*5t 45 min
*2 topper > 2000 moh.

Ved start på Geitsætre, Skagsnebb (2003) og Veslfjelltinden ses i bakgrunnen. I tillegg kan man se morenen vi fulgte på vei opp.