torsdag 13. mai 2010

Tinderangling rundt Tverråbrean

Skrevet av Sondre

Så var det klart for en fem dagers langhelg. Selvsagt er det på forhånd spådd drittvær for disse dagene, et lavtrykk skaper ustabile værforhold. Men ved oppdateringen på onsdag ettermiddag viser det seg at en eventuell tur må skje torsdag og fredag! Jeg ringer til Øyvind (oyvindbr) og Bjørn-Even med en spontan forespørsel om tur til Jotunheimen, og vi er nødt til å reise i kveld. Øyvind bestemte seg for å bli med på tur fredag, mens Bjørn-Even hadde lyst på to turer. Dermed pakket vi sakene i en fei (begynner å få dreisen på det!) og duret oppover Gudbrandsdalen siden Valdresflya uheldigvis er nattestengt mellom kl 20-08.

Overnattet i bilen på Lom, og siden Bjørn-Even ikke hadde tatt med mat måtte han kjøpe det her. Alle butikkene var stengt i dag (Kristi Himmelfartsdag), så bensinstasjonen var eneste mulighet. Her spiste han en hamburger og kjøpte en liten nistepakke til turen. Dessverre spiste han burgeren før han kjøpte nisten, så metthetsfølelsen sa at han ikke kom til å orke noe mat på turen… Det ble litt lite niste ja… Smile Startet ved Reinstråe i Visdalen. Herfra måtte vi sykle 5 km til Spiterstulen siden veien er stengt store deler av mai måned. Traff på noen svensker som skulle til Galdhøpiggen, og de misunte nok oss som hadde sykler.

30 minutter senere la vi fra oss syklene på Spiterstulen og spente på oss ski. Det begynner å tære på skiføret nedi dalen, men det holder nok en uke til. Vi var forberedt på at det ikke ville bli noen knalldag. I starten fikk vi faktisk en del sol, men etter hvert forsvant denne for godt og tåka dekte toppene over 2150-2200 moh. Det er STOR forskjell på sol og ikke sol, spesielt på skiføre (konturer). Stigningen opp til Styggehøe, dagens første topp var lang og bratt. Glad vi ikke skulle ned her, det hadde blitt et helvete. Bar skiene på ryggen det bratteste stykket, og til slutt var vi oppe på platået. Stakk innom 2180-toppen som ikke var noen timetring, deretter bort til 2200-toppen og hovedtoppen på 2213 moh. Tåka lettet innimellom slik at vi fikk utsikt bortover den artige vesteggen.

Kladdene under fellene var gigantiske nå, så det var godt å få av seg skiene og begynne å spankulere bortover vesteggen. Det var ingen større utfordringer, de fleste vanskelighetene ble omgått i sørsiden. Til slutt var eggen så bred at vi kunne spenne på oss skiene igjen og suse over vesttoppene og bort mot de Nordre Bukkeholstindene. Opp til Nordre Bukkeholstinden Ø2 var det lett å gå, og kan ikke forstå hvorfor det er noen grønn trekant (jf. ”Bibelen”) her. Tåka lå akkurat over toppen, så vi fikk et fint utsyn spesielt sørover mot de sentrale deler av Jotunheimen.

Nå rundet vi Ø2 i sørsiden og gikk opp en renne mellom denne og Ø1. Vi tittet på vesthammeren til Ø2. En snasen klatresak som nok ikke er umulig usikret på sommeren. Fra Ø1 til hovedtoppen på Nordre Bukkeholstinden gikk det også greit, ”gulpunktet” var nesten helt snødekt og bød ikke på noen utfordring. Vi fortsatte ufortrødent videre til Bukkeholsbandet og videre på ski mot Lindbergtindene. En god rast tok vi oss også tid til på Tverråbrean. På Vestre Lindbergtinden (2085) var det stilig å titte opp på Bukkehøes øststup som viste seg frem ut av den drivende tåka. Lindbergtindens (2120) vestegg så fristende ut, og vi aktet å prøve oss på denne fremfor å ta den enkleste ruta opp fra øst/sør. Først stakk vi oppom en luftig pinakkel, og deretter bort den snødekte og smale eggen til topps. Den var nokså porøs og ”blokkete”, så vi satset på at den ikke raste sammen. Med høy puls kom vi oss opp!

Tilbake til sekkene og skiene som lå ved Vestre Lindbergtind gikk vi ned en bratt, sørlig renne litt øst for hovedtoppen. Så var det bare å seile ned til Visdalen, et slakt og fint renn med unntak av nedre del av Tverråbrean. Jeg og Bjørn-Even prøvde å bytte ski, slik at vi fikk et innblikk i hverandres utstyr. Rennet ned mot Visdalen vekte også en del barndomsminner fra leirskolen på Spiterstulen i mars 2004. Da gikk vi opp moreneryggen til Svellnosbrean der vi vandret rundt i Eventyrisen.

Selv om været ikke var det helt store er vi fornøyde med turen likevel! Burgeren på Lom smakte fortsatt like godt, og på kvelden møtte vi Øyvind som kom med bussen. Kommende natt ble utenfor barnehagen i Lom der Øyvind våknet av noen barn som lurte på hvorfor det lå en mann på lekeplassen! Laughing

Turdata:

10t 15min
25km ski+10km sykkel
1875 høydemeter
9 topper > 2000 moh.

Sykkelen var kjekk å ha de 5 km inn til Spiterstulen.



Vann er godt ja!



No ser eg atter slike fjell og dalar... Bjørn-Even skuer nedover Visdalen.



Sondre poserer med Store Urdadalstinden bak.



I bakkene opp mot Styggehøe.



Jubel på toppen av Styggehøe (2213), med vestegga bak.



Nedover vestegga på Styggehøe.



Bjørn-Even sliter seg ned vesteggen på Styggehøe i råtten snø.



På vei opp renna mellom Nørdre Bukkeholstinden Ø1 og Ø2.



En spennende hammer vest for Nørdre Bukkeholstinden Ø2.



Bjørn-Even opp "gulpunktet" øst for Nørdre Bukkeholstinden.



500fjell i sitt rette element.



På vei over Tverråbrean med mektige Bukkehøe og Vestre Lindbergtinden bak.



Mot Lindbergtinden fra vesttoppen.



Mot det karakteristiske øststupet på Bukkehøe (2314).



Bjørn-Even på en luftig pinakkel vest for Lindbergtinden.



På den luftige egga vest for Lindbergtinden.



På østryggen til Lindbergtinden.



Ned snøbakken sør for Lindbergtinden.



Svellnosbrean med den stilige moreneryggen i forgrunnen. Barndomsminner gjenkalles...



Kryssing av en lite stri Visa.



Kart over ruta:

Ingen kommentarer: