Tinderanglerne: Gaustatoppen

Skrevet av Sondre

Motivasjonen var litt skral i forkant av denne turen. Orket jeg å dra meg ut på alenetur enda en gang til? Ingen av kompisene hadde anledning, men nå skal de få se hva de (unntatt Finsegjengen) gikk glipp av. :-)

Kjørte fra Asker kl. 09.00 med lavt skydekke over meg, etter å ha passert Kongsberg klarnet himmelen opp, og rundt Bolkesjø kunne jeg skue utover skyhavet under meg. Hele bilturen frem mot parkeringsplassen ble en naturopplevelse i seg selv med dette fantastiske november-morgenlyset. Fjellovergangen Rjukan-Sauland var vinterstengt 200 meter etter avkjøringa mot Gaustablikk. Jeg var ikke alene om å ha Gaustatoppen (1883) som turmål, her stod det parkert 6-7 biler eid av snowboard- og randonneekjørere, klare for å pumpe pudder. Overrasket var jeg over snømengden og snøkonsistensen. Dette var jo perfekt skiføre! Men det var bare truger som jeg hadde tatt med meg i dag, så de fikk nå duge. Fulgte bilveien til Svineroi før jeg fulgte den opptråkkede løypa folket foran meg hadde laget.

Bikkja koste seg, og snøen var passe hard med et pudderlag oppå. Himmelen var blå, og når jeg tittet opp på Gaustatoppen, denne svære kolossen kunne jeg kjenne følelsen av respekt, kjærlighet og begeistring disse omgivelsene gir meg. Dette var en perfekt turdag! Første mål var å stikke oppom kommunetoppen i Hjartdal som ligger ute på Gaustaråen (1615). Jeg hadde gått raskere enn beregnet opp hit så nå kunne jeg roe ned. Svetten rant godt da jeg trampet opp bakken til Gaustatopphytta. Hytta var omtrent nedsnødd, her var det skikkelig vinter! De fleste andre turgåere avsluttet turen her oppe, men jeg skulle helt til topps. Eggen ut dit var lettgått ved hjelp av all snøen. Støttet på noen snowboardkarer som spurte meg: ”Har du gått opp hele denne bakken uten å ha med brett?”. Hm… ja, det hadde fristet med et snowboard nå. Jeg ønsket dem et godt renn nedover før jeg gikk ufortrødent videre frem til toppen. Det siste stykket ble litt labyrintgåing mellom steinene.

Da jeg endelig kunne la seiersbrølet runge ved varden begynte jeg å lure på hvor bikkja var? Plutselig så jeg et pudderskred rutsje nedover en av rennene mot øst. Deretter så jeg bikkja klore seg opp fra renna mot eggen. Hun hadde klart å ramle utfor en skavl, godt det ikke var brattere enn som så! Nå tenkte jeg at det skulle bli godt med dunjakke, liggeunderlag og niste mens utsikten ble nytt. Men den pausen ble kort grunnet en veeldig utålmodig og kald bikkje (tross at jeg tok med dekkenet!). Før jeg dro ville jeg ta et bilde med selvutløser av meg som stod oppe på det jeg trodde var en sikteplate. Men idet jeg skulle stige opp på denne ”sikteplaten” så brast den frosne snøen, og det viste seg at det var en trigonometrisk stokk. Dum som jeg var klarte jeg å rive opp buksa på denne stokken, men nok om det…

Etter hvert som jeg nøyt Norges videste utsikt dalte sola ned, og minusgradene kom på løpende bånd. Da var det på med votter, si adjø til Gaustatoppen og rette nesa mot bilen. Returen ble ikke så ille som jeg trodde. Med all denne puddersnøen klarte jeg å surfe nedover med trugene, og jeg var nede en time etter at jeg forlot toppvarden. Veien var fullstendig dekket av is nedover mot Rjukan, og det ble noen fete brekksladder i hårnålsvingene. Dette ble en ideell tur til Telemarks stolthet!

Turdata:

3t 30min

1060 høydemeter

11 km

Første søndag i advent ble virkelig vakker! Morgenstemning mellom Bolkesjø og Gransherad.