Tinderanglerne: Spennende overnattingstur til Krokskogen

Av Bjørn-Even

Jeg har vært i mørkgonga engang før for et par år siden, det er ingen grunn til å ikke gå denne turen igjen, derfor fant jeg og Andreas ut at vi skulle ta turen opp mørkgonga for så å bygge en gapahuk.

Lørdagen morgen ble småhektisk før vi endelig skulle ta på oss sekkene, først skulle jeg spille en konsert som uheldigvis ble forsinket, og så måtte jeg kjappe meg i butikken for å kjøpe no mat og litt småting. Rundt 3 tiden sto vi klare ved parkeringsplassen ved stien som vi skulle følge. været var ikke mye å skryte av, men samtidig var det et veldig "avslappende" vær om jeg skal være litt ukonkret, det var ikke fint, det var ikke stygt, men vi var begge enige om at det var et "deilig vær" :) .

etter litt trasking oppover den flotte stien kom vi snart til bunnen av fjellveggen der den dype og virkelig fasinerende kløften, mørkgonga, skjærer seg gjennom, hadde nok ikke vært lett å komme seg til topps uten den kløften nei. Det er hengt opp en wire gjennom hele sprekken, den kan være til hjelp ettersom det er par kinkige punkt der, og selv om man mest sannsynlig ikke dør av et fall, ja så vil man ikke falle. Når vi sto på toppen var det ganske herlig å være der, mørkgonga var like fasinerende da som den gangen for 3-4 år siden.

Vi satt ikke stille lenge, vi hadde jo en gapahuk å bygge og ingen av oss hadde særlig lyst til å stå der i tussmørket med halvferdig gapahuk. vi fant en plass en del hundre meter inn i skogen, her skulle vi lage en gapahuk bestående av 3 stokker som vi surret fast sirka 1 meter over bakken, det skulle bli vår seng, som tak brukte vi jervenduk. Klokken 8 sto gapahuken, middagen og bålet klart. Middagen smakte veldig digg til tross for at jeg hadde glemt saltet, jeg hadde forresten også greid å ta med Uncle Ben’s ris istedenfor grøtris som vi skulle bruke i grøten. Andreas og jeg hadde egentlig planer om å ta en natt-tur til Gyrihaugen, men når jeg og Andreas er på tur blir det fort en latterkule eller to og derfor ble det ganske sent, og da var vi for trøtte for å gidde å ta turen opp dit.

Jeg som hadde glemt liggeunderlaget mitt var spent på hvor bra seng greinene og granbaren ville bli. Den ble en krokete seng, og nattesøvnen var ikke altfor bra, men det ble nå et par timer søvn. ”drypp drypp” hører jeg søndag morgen. Det meste var ganske klissvått så et morgenbål var det bare å drømme(videre) om. Ingen av oss hadde et akutt behov for å tilbringe søndagen på en ubehagelig seng i den våte skogen, så vi fant det heller mer passende å spise litt brødskiver, før vi pakket sammen og dro hjem igjen. Når vi kom tilbake til mørkgonga var det virkelig fint der, ganske tåkete og trollsk. Kittelsen hadde likt seg her tenkte jeg mens jeg knipset bilder.
Så var det bare å traske ned igjen til P-plassen.

link til Andreas' turrapport og blogside: http://villmarksonner.blogspot.com/2009/10/bjrn-klatring-og-evig-latter.html