onsdag 18. februar 2009

Kvitingskjølen (x3) – Årets første 2K!

Etter at Sondre endelig fikk lappen mandag 16. februar måtte dette feires med en tur over 2000 meter. Værmeldingen var skiftende, og etter mye ”frem og tilbake tenking” bestemte vi oss for å dra. Carl Fredrik trener mye om dagen og har pådratt seg en lyskestrekk som dessverre satte ham på hvilebenken for denne gang. Dermed ble det Sondre og Bjørn-Even som satt i bilen på vei oppover Gudbrandsdalen med kurs mot Brimi Fjellstugu. Turen gikk utmerket uten en eneste bulk.

Ros til Brimi Fjellstugu

Klokken 22:15 ankom vi fjellstua som er et gunstig utfartssted for vinterbestigning av Kvitingskjølen, et litt øde fjellmassiv i utkanten av Jotunheimen. Vertskapet var meget hyggelige og ga oss informasjon om føreforholdene, samt at vi fikk benytte oss av husets fasiliteter uten å betale et øre. En stor takk, og vi kommer helt sikkert tilbake en vakker dag. Bivuakken vår var bilen, helt ypperlig i grunn. Lå med madrasser, saueskinn, sovepose og pute mens vi så på stjernehimmelen. Det skulle være klar himmel hele natta så vi bestemte oss for å våkne tidlig neste morgen.

Sen start og fint føre

Vekkerklokken ble nærmest slått i filler kl. 05.30. Siden vi ikke hadde pakket sekkene helt ferdig og måtte lage havregrøt til frokost kom vi oss ikke av gårde før klokka 07.00. Begge følte seg godt rustet for fjellet med diverse sikkerhetsutstyr og klær i sekken. Det gikk ganske raskt inn til første motbakke, og da Sondre skulle ta på fellene oppdaget han at de var ødelagt, litt lenge siden forrige felle-tur… Landskapet er veldig flott rundt Tesse/Lemonsjø/Sjodalen med spredte høyfjellsfuruer og runde topper, litt mindre voldsomt enn Jotunheimen vest, men dette har sin egen sjarm. Da den første kneika tok slutt kunne vi skue innover Søre Koppflye, og helt innerst lå Kvitingskjølen som en hvit kuppel. Heldigvis lå ikke toppen i tåke, men været kan raskt skifte på denne årstiden. Flere personer har måttet snu på Koppflye grunnet uvær, og vi håpet at vi skulle slippe det. Vi satte oss ned et par minutter og nøt utsikten mot Blåhøe og Rondane i øst, det var da Bjørn-Even oppdaget at nistematen var glemt. Det var uaktuelt å dra tilbake til bilen, så vi satset på å dele brødet som Sondre hadde med seg.

På endeløse vidder langs Ilvas juv

Etter å ha lest ”Mayhassen” sin rapport fra Nautgardstind registrerte vi at snømengden var litt over normalen i østre Jotunheimen. Selv om det stakk opp noen klynger med stein så vil vi si at det er gunstige forhold for skiturer i dette området nå. Det ble litt lite søvn i natt da spenningen var stor i kroppen, men akkurat noe spenning var det ikke over de lange flyene mot Ilvetjørnholet. Føret bestod av is, skavler og sammenpakket snø så vi brukte ikke mer enn 1-2 timer før vi var inne i botnen. Vinden økte og skyene la seg etter hvert over toppene vi skulle på. Sinnsykt irriterende, fordi de har holdt seg over hele veien innover Koppflye. Etter en rast var Bjørn-Even ørlite skeptisk til hvordan forholdene skulle bli på toppene. Ikke er det moro å vandre i kuling og null sikt, men vi krysset fingrene og håpet på det beste.

Lykkejubel og vannmangel

Da vi atter kom opp i skaret mellom Nordre og Store Kvitingskjølen så merket vi underlig nok at vinden løyet. Sikten bedret seg og livet var bare herlig. Det ble et seiershopp da vi endelig stod på toppen av Nordre Kvitingskjølen (2025), årets første 2K-topp! Nå hadde vi fin sikt til Nautgardstindmassivet, Gjendealpene, Surtningssue, Vestre Kvitingskjølen, Styggebreen, Lomseggi og Reinheimen. Deilig å være tilbake i paradis! Etter hvert rant vi på skrå ned til sadelen mellom Vestre og Store Kvitingskjølen og pustet i vei opp de 110 høydemeterne til Vestre Kvitingskjølen (2060). Dette var kanskje dagens mest estetiske topp, med en stilig østhengende skavl som minner om Snønipa sett fra nord. Det ble en god lunsj med varme dunjakker på toppen mens vi fotograferte og nøt utsikten. Tross at de høyeste toppene lå i tåka var været bedre enn spådommen til yr.no (fortsett slik). Sondre fant ut at varm toddy er altfor godt å ha med på tur, den literen ble raskt drukket opp. Hva gjør jeg nå, tenkte han. Det kommer til å bli en nitrist retur uten drikke undervegs!!! Heldigvis for ham hadde Bjørn-Even med 2 liter vann, mer enn nok til begge to tilbake. Så det ble en gjensidig hjelp i dag; Sondre med nista og Bjørn-Even med vann.

Retur med herlige renn (delte meninger?)

Returen ble lagt opp om Store Kvitingskjølen (2064). På toppen var det en gedigen varde, men ingen utsikt grunnet lave tåkeskyer. Etter en kompasskurs fikk vi et langt renn ned igjen til Koppflye. Det var litt for hardt til telemarkskjøring, men action hele veien. Sondre og Bjørn-Even har litt delte meninger om hvor deilig det er med bratte downhills. Nå gjenstod det bare å frese over Koppflye og kjøre ned den siste bakken mot Brimiflatene. Det gikk greit å følge en renne hvor det lå mer nysnø enn andre steder, men det ble ganske flatt lys som førte til ett-to komiske fall. Etter hvert kom vi inn på et skispor som vi fulgte ned til fjellstua og bilen. Ankomst klokken 15.15. På parkeringsplassen fikk vi også øye på selveste Arne Brimi som driver opplevelsesstedet Vianvang i nærheten. Etter et klesskift kjørte innom Otta for å kjøpe statoilboller. Deretter måtte vi kjøre til Vingrom-Aurdal-Skrautvål for å ta en prat med Morten Helgesen. Følgende natt ble i bilen ved Valdresporten, Nes i Ådal.

Takk for en utmerket start på årets 2K-turer! :)

Turdata:
-8t 20min
-31,5 km
-1550 høydemetre
-3 topper > 2000 meter

Vi brukte bilen som bivuakk utenfor Brimi Fjellstugu, helt ypperlig!

Bjørn-Even setter feller på skia.


Bakkene opp fra "Brimividdene" var harde! Fjellstua og Tesse kan ses langt der bak.



Blå himmel anes over Søre Koppflye, Kvitingskjølen og Gråvahøe i bakgrunnen.



Søre Koppflye er kan til tider føles litt lang. Bak ses Søre Koppe toppene.



Snart ferdig med Søre Koppflye, til høyres ses Ilvas djupe juv.



På vei over Ilveflye til toppen. Til venstre ligger Gråvahøe.



Lite søvn i natt? Sola dukker opp for første gang i dag.


Ilvetjønnhøe og -holet sett fra Ilveflye.



Mat skal`n ha!


JIPPI! Årets første 2K-topp - Nordre Kvitingskjølen (2025).



Sondre skuer bort mot Vestre Kvitingskjølen, neste mål.



Sondre peker bort mot dagens siste mål, Store Kvitingskjølen. Fortsatt på Nordre.



Vestre Kvitingskjølen (2060).



Ahh, frisk fjelluft!


Nautgardstindane er et flott skue mens en jobber seg opp bakkene til V. Kvitingskjølen.



Så stod vi på toppen av V. Kvitingskjølen med Store bak i tåkedotten.



Mot Smådalshøe, Austre og Nordre Trollsteinhøe.



Finnshalspiggen, Lauvhøe og Einsteinhovde. I bakgrunnen til venstre ligger Galdhøemassivet i tåka.



Mot Lomseggje og Ottadalen.


Bjørn-Even ned fra V. Kvitingskjølen.



Et vakkert utsyn mot Nautgardstinder, Besshøe, Gjendealpene og Surtningssue.



Tåka kom dessverre på stortoppen til Kvitingskjølen (2064).



Sondre nede på Ilveflye igjen.



Nokså mye snø til å være Kvitingskjølen, men her øverst ved Ilvajuvet var det skikkelig goldt og steinete.



Fra Søre Koppflye mot Blåhøe (1617), Rondane og Bringsfjellet.


Bjørn-Even midt i bildet etter den siste bratte bakken mot "Brimividda".



Storhøi (1349) og Steinhø (1337) i ettermiddagslys som like gjerne kunne vært Soria Moria.



Trollhøe og Tessefjellet.



Bjørn-Even passerer ei stolt furu på vei mot Brimi Fjellstugu.



Kart over ruta vi gikk (tegnet av GPS-track).

2 kommentarer:

Dag sa...

Hei

Dritbra blogging !
Det der er livet.

gorida sa...

helt fantastiske bilder. takk for at dere deler med oss. thumbs up gutter.