Lomseggje og Hestbreapiggane

Skrevet av Sondre

For n`te helg på rad hadde yr.no meldt knallvær. Torsdag og fredag så ut til å bli flotte dager hvor en kunne menge seg blant Norges fjelltopper over 2000 meter. Denne helgen hadde jeg ikke bil tilgjengelig så jeg fikk prøve ut hvordan det lar seg gjøre med kollektivtransport til fjellet. Det ble Nordfjordekspressen til Lom onsdag kveld, hvor jeg samme dag tok meg til rette for natten i skogen bak Turistkontoret.

Torsdag 30. april – Storivilen og Moldulhøe

Jeg stod opp nokså tidlig for å rekke skolebussen oppover Bøverdalen. Men ingen bussjåfør dukket opp da den skulle gått kl. 05.40. Etter 20 minutters venting kom en herre i bussuniform. Siden han ikke hadde billettautomat fikk jeg sitte på gratis opp til Sulheim gard, veldig hyggelig gjort! Etter å ha lempet ut mesteparten av tingene og gjemt det i noen busker startet jeg å gå klokken 06.30. Planen var å ta alle de 3-4 toppene på Lomseggje, altså Storivilen, Moldulhøe og Hesthøe (+Hesthøes kandidattopp). Det finnes ikke mange kjente, naturlige startsteder for å rekke alle disse toppene på en dag, så jeg skulle prøve om det gikk an fra Sulheim. På kartet virket ruta mi veldig realistisk, og ja, det er den i aller høyeste grad. Anbefales!

Etter å ha gått grusvegen fram til tunet på Sulheim gard, hoppet jeg over et gjerde og fulgte en sti av høy standard langs Sula og opp til Leiksæter. Stien er avtegnet på kartet, og er veldig lettgått. Skiene var naturligvis på sekken, og de 400 høydemetrene opp til Leiksæter gikk fort som svint. Det var ikke mye krattskog jeg måtte gjennom før jeg kunne spenne på skiene og legge i vei oppover mot Storivilen (2068). Snøen var fast og fin, men det eneste som bekymret meg var været. Over meg lå et jevnt skylag. Men jeg øynet blå himmel mellom sprekkene, så om ikke lenge ville jeg komme over det. Da jeg til slutt kom over skylaget lå det enda flere skyer over meg som hadde bitt seg fast til alle 2000-meterstoppene.

Hvordan kunne dette skje? Yr.no hadde hele uka spådd meget sikre solvarsler for Lomseggje, men her var det lite sol og godvær å se. På ca. 1850 moh bar det inn i den tette tåka. Vinden økte på og jeg så null og niks. Alt var kritt hvitt, og de fleste steinene var kamuflert med snø over 1950 moh. Jeg fulgte GPS-navigasjonen slavisk, og jeg så ikke toppvarden på Storivilen før jeg var 3 meter unna. Jeg bestemte meg for å satse på at været bedret seg imens jeg stevnet mot Moldulhøe (2044). GPSen var uunnværlig i den tette tåka, og jeg gadd ikke en gang gi Lendfjellet (1972) en visitt grunnet værsituasjonen. På sadelen mellom Moldulhøe og Lendfjellet dukket noen få solstråler opp gjennom skyene. Kanskje været virkelig blir bedre?

På toppen av Moldulhøe var det tåke og frisk bris. Bare 5 timer var brukt og jeg hadde god tid på meg til å rekke Hesthøe (2021) også. Men motivasjonen var alt annet enn på topp, det er rett og slett ikke noe gøy å være på tur når en ikke ser lengre enn til din egen nesetipp. Bedre å ta Hesthøe i godvær, kanskje fra Lundadalen en vakker høstdag? Dermed rant jeg ned Møyldulbreen og tok en rast under tåka på 1700 moh. Her var det vindstille, og mot Jotunheimen så været atskillig bedre ut. Jeg ringte pappa som sa at yr.no fortsatt skrev SOL i dette øyeblikk. Så feil kan man ta! Etter å ha ventet over en halvtime uten at været ble bedre rant jeg nesten ned til Leiksætre hvor jeg tok en hel times pause i lyngen. Nå tittet sola fram, og etter hvert også toppene. Hrmf!!! Hesthøe, I`ll be back!

Akk ja, noen avgjørelser må man ta, og fjellene løper ikke ifra en. Etter en deilig pause i sola ruslet jeg ned til Sulheim. Her møtte jeg på bonden som ga meg lov til å telte på hans innmark, men bare for denne gangen! Meget snilt. Ettermiddagen ble etter hvert skyfri, og jeg lå ute og koste meg med middag og Donaldblad. Jørn ringte og fortalte at han og ”Mayhassen” planla en tur til Hestbreapiggane neste dag. Det ble jeg gjerne med på!

Turdata:
8t 30min
25 km
ca. 2000 høydemetre
2 topper > 2000 moh.

Fredag 1. mai – Hestbreapiggane

Jeg møtte Atomsilda (Jørn) og Mayhassen (Øyvind) kl. 07:15 neste morgen ved Sulheim. Været var sånn noenlunde da vi forlot bilen ved Netosætre, men vi var evig optimister som så fram til en fin tur. Netosæterlia var nokså krattete og ekkel, og vi fikk ikke skiene på bena før 1050 moh. Snøen var fast og fin så det var overraskende nyheter vi fikk av Håvard fra FF som vasset i pill råtten snø fra Spiterstulen mot Hellstugubreen samme dag. I de svake helningene mot Høybrean begynte fellene mine å løsne. Øyvind og Jørn rådet meg til å teipe de fast til skiene med sportstape og det hjalp! Sola tittet fram rundt Høybreavatnet, og det ble så brennhett at alle valgte å ta på seg solkrem likevel.

Innmarsjen til Høybrean er ganske kjedelig, og vi brukte over 4 timer på de lange slettene. Egentlig hadde vi tenkt oss opp skaret mellom Vestraste og Vestre Hestbreapiggen, men det så litt ekkelt ut å gå der uten stegjern. I ettertid fant vi ut at det nok lar seg gjøre greit uten det. Litt niste og drikke ble inntatt før vi fulgte sørvestryggen opp til Vestraste Hestbreapiggen (2078). Her blåste det bra hardt, og Mayhassen uttalte ”endelig begynner det å bli morsomt”. Jo høyere opp på ryggen vi kom, jo hardere blåste det, og jo sterkere vind, jo bredere ble gliset til Mayhassen. Det blåste kraftig kuling, og det var så vidt vi turte å spenne skiene på sekken og skifte til vindvotter.

Før toppen passerte vi et småluftig punkt, og merkelig var det at enkelte steder var det vindstille mens andre steder blåste det kraftig. Jørn og Øyvind gikk til fots hele veien ned til skaret og opp på Vestre Hestbreapiggen (2139) mens jeg tok av de elendige fellene, rant ned til skaret og gikk sikksakkgange opp til toppen. Vi tok hyppige småpauser undervegs, og jeg må si dette er en fantastisk gjeng å være på tur med. Mange spennende historier ble vekslet og fortalt. Fra toppen og videre passerte vi en tynn, men ikke særlig luftig egg før vi rant på ski ned til Vesle Hestbreapiggen (2051). Utrolig nok var det nesten alltid sol på de stedene vi var, mens på alle de andre toppene var det tåke i samme stund.

Øyvind hadde vært på Låven (2012) før og gikk derfor direkte fra Vesle mot Midtre Hestbreapiggen. Jeg og Jørn fulgte skråhellinga bort til Låven som var mye mer snøfattig enn de andre toppene. Her fikk vi øye på Store Hestbreapiggen og den stilige eggen mot Midtre. Den delen av turen gledet jeg meg aller mest til! Nå gjenstod den siste skikkelige motbakken med ski på bena opp til Vest for Midtre Hestbreapiggen (2143) hvor vi overraskende nok møtte Øyvind. GPSen han hadde lånt av Jørn gikk tom for batteri, og i den tåken som fløt rundt oss tok han ikke sjansen på å gå lenger enn nødvendig. Han hadde med seg MP3-spiller og dunjakke, og i le av en stein hadde han det nok ikke så verst.

Fram mot Midtre Hestbreapiggen (2160) var det et ganske kjedelig parti. Jørn og jeg stakk oppom pkt 2112 i tilfelle det skulle være en kandidat. På Midtre bestemte Jørn seg for å droppe Store Hestbreapiggen for å spare kreftene, og heller vente på meg og Øyvind i vindsekken jeg hadde med. Fjellvettregelen ”det er ingen skam å snu” er fortsatt aktuell! Vi tok av oss sekker og ski og fulgte eggen hele veien ut til Nord for Midtre Hestbreapiggen (2131). Dette er blant de kuleste eggene jeg har gått på så langt! Snøen som lå oppå gjorde den noe utsatt, og det ga kroppen ekstra adrenalin. Mayhassen spratt som en kanin bortover eggen uten nøling så jeg hadde min fulle hyre å følge hans tempo. Han påstod at denne eggen var på linje med Uranosryggen fra sør, så det lover godt for sommeren.

Bort til Store Hestbreapiggen (2172) kunne vi gå på steiner litt til venstre i skråningen. Her fikk vi fin utsikt mot Holåtindane og Hestedalshøgde i nord og resten av Hestbreapiggmassivet delvis omgitt av tåke. For å prøve en annen vei tilbake testet vi den mer brukte omgåelsen av eggen i øst, også kjent som ”cola-ruta” som var en kjedelig snøskråning. Vi hadde brukt ca. 50 minutter da vi kom tilbake til Jørn. Han hadde ringt Odd-Arne som satt hjemme på verandaen og grillet. For mange høres det mer fristende ut enn å hutre i en vindsekk på 2160 moh i gråvær.

På vei mot Austre Hestbreapiggen (2132) kom vi over en topp som muligens er en 10pf-topp, men jeg orket ikke å måle. Vi møtte to turfølger på Austre og på Heksete/Høgset (2105) som var ute i Guds frie natur for å feire Arbeidernes internasjonale kampdag. Mayhassen og jeg hadde veldig lyst til å ta med Hesthøe (2021), men siden klokken var mange og Jørn var sliten bestemte vi oss for å renne ned mot Netosætre. Vi kjørte via Heksetebreen og derfra var snøen særdeles trå enkelte steder. Det ble også mye velting og fall på de fleste. Jeg kjørte stort sett rett på, Jørn hadde noen elegante telemarksvinger mens Øyvind hadde en økonomisk rompeskliteknikk.

På ca. 1470 moh ble snøen råtten og jeg gikk skikkelig på trynet og fikk en liten sleng i ryggen. Da jeg stakk hodet opp av snøen var den høyre staven knekt tvert av. Godt det var på slutten av turen og ikke i starten! Vi kom oss ellers helskinnet ned til bilen på Netosætre og inntok den tradisjonelle Lomburgeren. Rett etterpå møtte vi Håvard og Kurt som hadde vært på Hellstugupiggen og brehestane i skikkelig råtten snø. Etter en hyggelig prat dro vi tre nedover Gudbrandsdalen. Jeg hadde planer om å ta en buss hjem fra Lillehammer, men ingen avgang før kl. 04.13. Da la jeg meg til å sove på perrongen og tok i stedet morgentoget hjem til Asker neste dag.

Tusen takk for en hyggelig tur Jørn og Øyvind! Håper på å få til flere turer med dere!!! :-)

Turdata:
10t 15min
35 km
ca. 2300 høydemetre
9 topper > 2000 moh. + Heksete (2105).

Klar for start ved Sulheim gard. Oppi åsen til høyre ser man Leiksæter hvor det gikk sti til.



Nå er jeg kommet over 1000 moh og skuer bort mot Visdalen.



Været ser greit ut her! Juvet i bakgrunnen er inn mot Storjuvbrean og toppen til høyre heter Storhøi (1777).



Storivilen (2068) kommer til syne, med tåke på toppen...

Slik ser altså varden på Storivilen ut.

Her har vi varden på Moldulhøe (2044), ikke noe moro å tusle rundt i slik vær.

Fra Møyldulbreen med utsikt ned mot nordre Bord.

Hvem gidder å være oppi der?

Været ble etter hvert bedre, og på andre siden av Bøverdalen dukket Glittertinden opp (2464).

Mot Hesthøe (2021) i tåkedotten og Moldulhøe til høyre.

Mytingsfjellet, Galdhøpiggen og Veslpiggen til venstre for Storjuvbrean. Bukkehøe dukker opp bak breen og Storgrovhøe ses til høyre for breen.

Endelig kom Hesthøe til syne med sin kandidattopp som man også kan se.

Leiksæter ligger idyllisk til på 900 moh ovenfor Sulheim.

En tørst fjellfant setter pris på rennende bekker.

Det spektakulære Sulegjelet.

Her fikk jeg lov å telte på Sulheim gard sin innmark.

Jeg og Mayhassen (Øyvind) er tente på å erobre Hestbreapiggane i dag! Her i lia ovenfor Netosætre.

Været er ikke så aller verst, men kunne vært bedre. Den store, hvite kuppelen i bakgrunnen er Loftet (2170).

Innmarsjen er noe drøy! I bakgrunnen ligger Leirdalen.

Mayhassen på Høybrean med Vestraste (2078) og Vestre Hestbreapiggen (2139) i bakgrunnen.

En liten rast før vi tar fatt på de siste høydemetrene til Vestraste Hestbreapiggen (bak).

Det blåste bra opp mot Vestraste Hestbreapiggen!

Fra Vestraste mot Vestre Hestbreapiggen.

Tilbakeskue mot Vestraste H. (H=Hestbreapiggen) fra skaret mot Vestre H.

Skyene svevde forbi oss under rasten på Vestre H.

Vesle (2051) og Vestre H. sett fra nordøst.

Holåtindane kommer til syne med Austre sitt mørke stup nærmest.

Hestdalshøgde (2091) til høyre.

Jeg er på vei ut mot Låven (2012). Mer stein her.

Jørn med Store H. samt eggen mot Midtre H. til høyre. Sett fra Låven.

Mayhassen ventet på oss på Vest for Midtre H. (2143).

Jørn begynner å kjenne kjøret her på Midtre H. (2160).

Mayhassen farer bortover eggen mot Nord for Midtre H. (2131).

Endelig på Store H. (2172).

"Colaruta" øst for eggen var kjipere.



Jørn ventet på oss inne i vindsekken ved Midtre Hestbreapiggen.

Eggen nord for Midtre H. sett like før Austre H. (2132).

På toppen av Austre Hestbreapiggen!!! :D

En kandidattopp i bakgrunnen mellom Midtre og Austre Hestbreapiggen?

Mayhassen inspiserer skien sin på Heksete (2105).

Jeg suser ned mot Heksetebreen.

Heksete sett fra Heksetebreen.

Mayhassen benytter en rompeskliteknikk i bratte utforbakker.

Stavknekk!

Tilbake på Netosætre etter en tøff tur.

Ruta mi på Lomseggje:

Ruta vår på Hestbreapiggane: