Tinderanglerne: Traversering over Slettmarkhøe

Skrevet av Sondre

Etter en natt med søte drømmer om luftige egger og skyfri himmel var det klart for å få realisert det. Været var ikke helt det store da vi tittet ut vinduet på Eidsbugarden, likevel var både jeg og Bjørn-Even tent på nok en hard fjelltur. Denne dagen hadde vi forskjellige planer. Bjørn-Even tenkte seg på soloklatretur til Rauddalseggi (http://fjellforum.net/viewtopic.php?t=17502) mens jeg skulle gjøre storeslem ved Slettmarkhøe. Jeg syklet fra Bjørn-Evens hytte i Sløtafeltet ned til Eidsbugarden før jeg satte på autopiloten i retning Slettmarkhøe. På framveien prøvde jeg varianten via Gravafjellet mot Gjendebu. En brutal stigning fra Bygdin i starten før det slaket ut oppå platået. Skyene lettet mer og mer, og til slutt herjet ikke en eneste skydott blant toppene! Ved Grønebekktjernet ble jeg stanset av elva fra Snøholsvatnet. Ikke et eneste sted var mulig å passere elva tørrskodd. Så det ble en våt vading av elva mellom Grønebekktjernet og Høystakktjernet. Nå gjaldt det å gå seg varm igjen så jeg ga gass bort og opp til Nordre Slettmarkhøe. Jeg gikk direkte opp til eggen nord for kandidaten på 2071 så jeg fikk litt artig klyving her. På vei bort til Slettmarkhøe (2190) nærmet noen mørke skyer seg fra sørøst. Jeg fryktet at det var tordenskyer, men da jeg ikke hørte noen fjern rumling forkastet jeg den mistanken.

Slettmarkhøe er sammen med Glittertinden den eneste 2000-metringen med helårsbre på topplatået. Jeg gikk opp på det jeg trodde var det høyeste punktet på breen samt høyeste punktet på fast land. Spesielt interessant var utsikten mot Slettmarkpiggen (2164). Det sies at ryggen bort til den siste hammeren er uhyre luftig, og klatreføreren skriver at hammeren har et punkt med 5-er klatring. Videre fulgte jeg den overraskende, noe luftige eggen over Slettmarkhøes sørrygg. Her ligger det 2-3 potensielle kandidattopper for de som samler med pf10. Videre var det delvis løs ur ned til Uksedalsbandet. Klokka gikk fort, men jeg hadde merkelig nok bestemt meg for å gå over Uksedalshøe (1694) på vei tilbake. Da jeg stod på nevnte topp var jeg fryktelig tom for krefter, og jeg fattet ikke hvordan jeg skulle klare å slite meg helt til Eidsbugarden. Det så jo uendelig langt ut! Men da jeg hadde karet meg ned til DNT-stien fikk jeg et underlig endorfin-kick. Fra Høystakkfossen til Eidsbugarden løp jeg nærmest hele veien. Folk jeg tok igjen lurte sikkert på hva jeg hastet for… Like før jeg nådde sykkelen fikk jeg en telefon fra et laangt nummer. Det var hyttevakten på Olavsbu som prøvde å si noe til meg. Forbindelsen var dårlig, men jeg hørte noe mumling om Bjørn-Even. Tanken om at han hadde ramlet ned fra Rauddalseggje skremte meg noen sekunder før hyttevakten fikk fullført. ”Jeg skulle bare melde om at Bjørn-Even forlot Olavsbu kl. 19.00, og han er på vei for å møte deg” meddelte hyttevakte. Jeg responderte med at meldingen var mottatt. Ifølge mine estmeringer skulle Bjørn-Even være tilbake rundt 23.00. Men jeg ble svært overrasket da det kom en sliten 17-åring til hytta kl. 22.00 ikledt regnponsjo og svasko!

Turdata:

9t 15 min

31 km

2 (sikre) 2k-topper

Jeg er klar for en bangstart opp mot Gravafjellet fra Bygdin.