Hallingnatten

Skrevet av Sondre

Jeg vekket Bjørn-Even og Pappa grytidlig. Sola hadde så vidt begynt å titte frem bak Østmarkas åser, dette så ut til å bli en flott turdag. Målet ble Hallingnatten (1314) som i grunn er både en kremtopp samt kommunetopp i Nes. På vei oppover Sigdal skuet jeg og Bjørn-Even opp på Andersnatten (733), et flott fjell som blant annet er kjent som motiv i flere av Theodor Kittelsens malerier. Den veggen må vi klatre!, utbrøt Bjørn-Even. Ifølge føreren er den relativt teknisk, spesielt innsteget er vanskelig, men den kan jo være et fremtidig mål.

Bilen ble parkert 1,5 før Gørrbu fordi veien inn dit ikke var brøytet (50,- bompenger). Det lå noen flere skyer i dette området så sola kom og gikk som den ville. Lenger øst rundt Norefjell var det ikke en sky hele dagen... Vi ble overrasket over at snøen var ganske tørr, så klister kunne vi bare glemme. Tørrvoks var selvsagt glemt igjen hjemme så det ble en del staking inn til Gørrbu. Her inne satte vi på oss fellene og vant høyde oppover hallet mot Gråhovda. Bjørn-Even og jeg syntes det var deilig å få til en fin tur utenfor Jotunheimen også, det er ofte disse turene man sitter igjen med best minner.

«Dette minner meg om Kvitingskjølen» sa Bjørn-Even da vi var kommet innover i snaufjellet. Jo, det ga faktisk assosiasjoner til vår tur til kjølen februar 2009. Slakt, viddete landskap med enkelte småstup med skavler øverst. Etter en litt bratt bakke fant vi ut at bare Hallingnatten ble en for kort tur, derfor stakk vi også innom Vargnatten (1276). Men det var ikke snakk om å bestige toppen ad letteste rute. Jeg og Bjørn-Even fant to isete skrenter som vi klatret opp til toppen. Så kunne jubelen slippes løs, og utsikten nytes!

Videre var det enkelt bort til Hallingnatten. Her var det bygd en stor varde som vi også måtte klyve oppå. Vinden var litt sur, men i vardens fungerte som fin levegg så niste og drikke kunne nytes på toppen. To andre karer møtte vi også på selv om klokka ikke var mer enn drøyt 11 på morgenen! Så startet vi om ikke lenge på returen. Vi prøvde en direkterute mot Øyvatnet, men her ble vi stanset av en skrent med skavl øverst. Her kunne man lett blitt lurt utfor i tåka, bare sånn at andre er klar over det. Vi trakk lenger sør og fikk et nydelig renn ned til Øyvatnet, ifølge Bjørn-Even var dette rennet det deiligste han har opplevd i fjellheimen. Skaren holdt fint og vi skøytet oss fint over Øyvatnet før jeg fant en vindgryte omgitt av store skavler. Her ville jeg prøve å løsne ut skavlen! Bjørn-Even tok film av meg (se videoklipp lenger nede), og det var skikkelig artig å løsne skavlen. I tillegg klarte jeg å utløse et aldri så lite flakskred, men bakken var kort så det var aldri fare på ferde. Resten av turen gikk fint tilbake til bilen, Hallingnatten var en fin avslutning på kommunetoppene i Buskerud!

Takk for turen!

Filmklipp:

http://www.youtube.com/watch?v=nM7RiztfncM
http://www.youtube.com/watch?v=-GlMB2P0XcM

Turdata:

4 timer
13 km
500 høydemeter

På vei innover mot Gørrbu. Delvis skyet vær.

Turen bød på bratte, ja sogar slitsomme bakker!!



Pust i sola og ei sulten bikkje.



Klatring opp til Vargnatten.



Hallingkastet?



Hallingnatten i siktet fra Vargnatten.



Gutane på toppen.



Det var folksomt på toppen. Bak til høyre ses Skogshorns sørvegg.



Deilig renn ned igjen.



Kartruta: